På fredag kom barn og unge nok en gang sammen til en klimastreik. De er bekymret for klodens og sin egen fremtid og krever at de voksne tar klimakrisa mer på alvor. Denne fredagen var de ikke alene om å uttrykke at det haster med mer offensiv miljøpolitikk. Senere på dagen fikk de nemlig høylytt støtte fra Klimabrølet. Flere hundre mennesker møtte opp for å stå sammen med de unge i kravet til politikerne om mer effektive klimatiltak. Det er ingen enkel oppgave å få til de endringene som trengs, men vi kan ikke fortsette å leve på en måte som jorda vår ikke tåler.
På lørdag deltok 7000 mennesker på Norads nattevandring for FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene er en felles arbeidsplan for hele verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det var sterkt å se så mange slutte opp om dette arrangementet. Jeg tror det var mer enn Aurora-konsert og stemningsfull lyssetting som trakk folk. Jeg opplever at folk i økende grad kjenner på alvor, bekymring og trang til å gjøre noe i møte med dystre nyheter og rapporter.
Folk har fått med seg at vi har en klima- og naturkrise. Mange har lest om FNs klimapanel sin rapport som slår fast at vi har mye dårligere tid på oss enn det vi tidligere har trodd. Den sier blant annet at hvis vi skal unngå globalt klimakaos, vil det kreve endringer av samfunnet og verdensøkonomien i en skala vi aldri tidligere har sett. Rapporten advarer om at tiden er i ferd med å renne ut hvis vi skal unngå full katastrofe.
Mange har også fått med seg at forskjellen på 1,5 og 2 grader oppvarming er mye større enn man skulle tro. Konsekvensene er at hetebølger og vannmangel vil føre til at store landområder blir ubeboelige. Også i Norge vil vi få sterkere og flere stormer, flere jordras og mer ekstremvær både i form av kraftig nedbør og hetebølger. Men Norge vil likevel være av de landene det fortsatt går an å bo i, så vi kan vente oss stor pågang av klimaflyktninger hit til landet.
Som om ikke klimakrisa var nok, så kom FN i år med en rapport om naturens tilstand som gjorde mange av oss ytterligere bekymra. Den slo fast at tap av natur er en minst like stor trussel som klimaendringene. Vi går en mørk fremtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi forbruker naturressursene. Det blir umulig å nå FNs bærekraftsmål om bekjempelse av fattigdom, sult og sykdom hvis vi fortsetter å bygge ned naturen og utrydder planter, insekter og dyr i det tempoet vi gjør i dag.
Rekken av dystre nyheter vil ingen ende ta. Vi leser om store mengder plast i havet, mikroplast i maten, isbreer og permafrost som tiner, og avskoging grunnet skogbranner, hogst og utbygginger. I møte med denne strømmen av nedslående nyheter, er det to reaksjoner som er både forståelig og menneskelig. Vi kan bli «immune», distanserte og likegyldige, rett og slett fordi det blir for overveldende. Vi kan tenke «det kan umulig være så ille» eller «jeg kan uansett ikke gjøre noe fra eller til» og på den måten skjerme oss fra det tunge alvoret. En annen reaksjon er at vi kan bli motløs og resignerte fordi problemene er så enorme og det hver enkelt kan gjøre føles som en dråpe i havet. Selv om det plager oss, fortsetter vi som før fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre.
Over 7.000 mennesker gikk Sherpatrappa for FNs bærekraftsmål: – Helt utrolig fint!
Men det finnes en annen vei, og det var det vi så denne helga i Tromsø: Folk i alle aldre som kom sammen, noe som viste at de bryr seg og ønsker en levelig planet for folk i alle land, og for alle de som kommer etter oss. Når vi kommer sammen og ser at vi er mange som vil gjøre noe, så skjer det noe med oss. Vi får håp og blir motiverte til å gjøre mer. Sammen blir vi sterke. Sammen kan vi orke å forholde oss til realitetene. Sammen kan vi påvirke våre politikere og stemme fram et parti som virkelig tar de store natur- og klimautfordringene på alvor. Sammen kan vi få til endring.