At de kravene som ligger på meg om å utrede en sak tilstrekkelig og jobbe kunnskapsbasert, det gjelder ikke de som tar de viktigste avgjørelsene. Og at når kunnskapen til slutt foreligger, så kan man ignorere den, enten den kommer fra fagfolk eller brukerorganisasjonene.

Det hele toppet seg på onsdag da Tildelingskontoret ble vedtatt nedlagt og i stedet skal man altså opprette et velferdskontor og flere små tildelingskontor under seksjonene. Det er ikke til å tro.

Som saksbehandler innhenter man den dokumentasjonen man trenger. Man henter inn uttalelser fra tjenesteytere og man drar hjem til innbyggeren for en grundig samtale og kartlegging.

Etterpå vurderer man informasjonen nøye opp mot lovverk, rundskriv og tjenestebeskrivelsene kommunestyret har vedtatt.

Kunnskapene mine om forvaltning har tatt år å tilegne seg. Den helsefaglige vurderingen gjør jeg med trygg bakgrunn i at jeg er ergoterapeut med erfaring fra både sykehjem, hjemmetjeneste og rehabilitering.

Jeg har dyktige kolleger å diskutere saken med. Det hele ender i et begrunnet vedtak og en tjeneste som har god sjanse for å treffe innbyggerens behov.

Det betyr ikke at det alltid treffer. Men tenk hvis jeg skulle gjort det slik som Ap, SV og Rødt har gjort når det gjelder saken om vedtaksmyndighet, den såkalte tillitsreformen.

Først vedtok de å legge oss ned uten å ha hentet inn informasjon om hvordan systemet fungerer i dag, uten å drøfte med antatte og deres tillitsvalgte og uten å spørre brukerorganisasjonene hva de mener.

Så har de etterpå kjørt en skinnprosess hvor både saksbehandlere, utøvende tjeneste og brukerorganisasjoner har fått uttale seg, men de velger likevel det alternativet som alle fraråder.

Dette tilsvarer at jeg kun leser halve søknaden, hopper over hjemmebesøket og velger tjeneste ut fra hva jeg har hørt at en annen person fikk i en annen kommune.

Sjansen for å treffe innbyggernes behov på den måten er svært dårlig, og vedtaket om omorganisering av Tildelingskontoret vil heller ikke treffe Tromsøs behov.

Fem kontor istedenfor ett er selve oppskriften på en mindre effektiv, dyrere, mer oppdelt og dårligere forvaltning.

Jeg har forresten lært en ting til. Tillitsreformen, den gjelder bare ansatte på andre enheter, ikke meg og mine kolleger.