Forslag til neste års budsjett i Tromsø innebærer blant annet kutt på 45 lærerstillinger, 22 sykehjemsplasser og flere stillinger i barnevernet. Disse store nedskjæringsforslagene burde fått stor oppmerksomhet i den lokale valgkampen.

En ting er sikkert, det er nå fire år til neste gang velgerne kan si sin mening gjennom et valg. De har gjort seg opp en mening etter beste evne og tatt sitt valg. Men har velgerne fått presentert et valg om de lokale sakene som faktisk får størst betydning for dem de neste fire årene?

Valgkampen i år har handlet veldig lite om de lokale sakene, unntatt bompenger da. Den har vært preget av nasjonale saker og trender i større grad enn tidligere. Bompenger har dominert debatten nåde nasjonalt og lokalt. Miljø og klima har også slått inn over det politiske landskapet.

Nord-Norgebanen er blitt den store saken i Tromsø, men de neste fire årene vil ikke innbyggerne merke noe som helst til den. Uansett om det ble lagt 100 milliarder på bordet i morgen for å bygge jernbane i nord, vil kan ikke velgerne ta toget på minst ti år.

Hvor er de konkrete, nære og viktige lokale sakene blitt av? De sakene som kan gjøre en forskjell for innbyggerne de neste fire årene. Hvorfor har ikke ungdomsproblematikken og de glemte barna fått den plass det fortjener i valgkampen i Tromsø? Hvorfor har ikke byggingen av Tromsdalen skole, som administrasjonssjefen har foreslått å ta ut av økonomiplanen, blitt diskutert?

Innbyggerne i Tromsø står nå foran en historisk kraftig nedstyring av kommunale tjenester. Fire uker før valget, 14. august presenterte administrasjonssjefen sitt forslag til budsjett for 2020.

Det inneholder store kutt i kommunale tjenester og var en gavepakke til de lokale mediehus midt i en hektisk valgkamp.

Det kuttes bla. 100 millioner bare i budsjettet for oppvekst og utdanning. Innenfor pleie og omsorg er kuttforslagene også store og 22 sykehjemsplasser er forslått lagt ned. Nå kunne endelig mediene spurt politikerne om hva em mente om alle forslagene til kutt, kutt som kommer til å merkes for mange innbyggere i Tromsø, dersom de blir gjennomført.

Men likevel har ikke politikerne og partiene blitt konfrontert og stilt til veggs med kuttforslagene og hvordan partiene stiller seg til dem. Kandidatene og partiene kunne fått det enkle, konkrete spørsmålet fra mediene.

Vil du støtte forslagene til kutt, eller ikke? Dersom svaret er nei, hvordan skal du da finne penger til å opprettholde tilbudet?

Dette burde alle partier som stiller til valg ha et godt og klart svar på. Dette er det første og størst problemet som møter det nyvalgte kommunestyret, som tiltrer i oktober. Det er også det som innbyggerne kommer til å merke på kroppen rett over nyttår.

Det er forståelig at partiene ikke har villet diskutere dette i valgkampen, det passer ikke inn i budskapet om alt det de skal satse på, enten det er bedre eldreomsorg, om å ta vare på de svakeste, eller styrke skolen.

Men mediehusene i Tromsø burde i mye sterkere grad tatt tak i disse kuttforslagene og spurt hva politikerne ville gjøre med dem. Når innbyggeren står i fare for å miste 45 lærerstillinger, 22 sykehjemsplasser og ansatte i barnevernet, så er dette forslag som innbyggerne kommer til å merke på kroppen.

Dette er første gang et forslag til kommunebudsjett er blitt lagt fram så tidlig på høsten. Derfor var dette en gylden mulighet for innbyggerne til å bli opplyst om kommunes handlingsrom, avgiftsnivå og tiltak. Men kuttforslagene er dramatiske og passet ikke inn i politikerne planer for valgkampen.

De forsøker å snakke om andre saker, enten det er jernbane, håndhilsning eller flyktninger på vei over Middelhavet til en trygg havn. Kommunebudsjettet blir fort for vanskelig og det kommer man vanligvis kommer tilbake til etter valget. Men da er det for sent å avlegg sin stemme.

De nyvalgte politikerne har egentlig ikke må mange valg. Millionene som ble satt på fond, etter at eiendomsskatten ble økt for fire år siden, er nå brukt opp. De styrende partiene har på fire år ikke klart å skape en drift i kommunen som er i balanse.

Disse oppsparte midlene reddet kommunen for de verste kuttene i budsjettet for inneværende år. Men oppsparte midler kan ikke brukes to ganger. Opposisjonen har lovet å fjerne eiendomsskatten og kutte enda flere millioner enn de allerede dramatiske budsjettkuttene administrasjonene har foreslått.

Men velgerne har ikke fått presentert en troverdig konkret plan på hvordan dette skal gjennomføres.

Sannheten er at ingen partier i denne valgkampen har hatt skikkelige forslag på hvordan kommunen skal få et budsjett i balanse uten store kutt i skole og eldreomsorg. Og ingen har avkrevd dem skikkelige konkrete svar, svar velgerne burde blitt presentert før de gikk til urnene.

For hva hjelper det med å slippe unna bompengene et par år fremover, når eiendomsskatten er den eneste plassen lokalpolitikerne kan hente inn mer midler når den kommunale kassa er tom?

PS: Spaltist Øyvind Hilmarsen er tidligere byrådsleder for Høyre og satt i skrivende stund for partiet i kommunestyret.