I desember 2012 lanserte Kystsamene, som en samisk interesseorganisasjon, trespråklig skilting av Tromsø by langs innfartsveiene. Det gjaldt norsk, samisk og kvensk – Tromsø, Romsa og Tromssa.
Nå blir det nye samiske og kvenske stedsnavn i Tromsø
Daværende ordfører Hjort syntes dette var et godt forslag, men han ga inntrykk for hans partifeller og Frp ikke ville like saken. Hjort har i ettertid beklaget sine gamle misoppfatninger om den samiske og kvenske historien i landsdelen.
Hovedargumentet til Kystsamene den gang var at en slik skilting ville kunne bidra til å styrke den samiske og kvenske identiteten i byen og området rundt. En slik trespråklig skilting ville kunne bidra til en materialisering av den samiske og kvenske kulturen.
Skittenelv blir «Bæsjelv»
Kystsamene har lenge hevdet at mange av byens befolkning har samisk eller kvensk forankring. Disse skiltene vil kunne gi byens befolkning en mulighet til å identifisere seg med sitt kulturelle opphav.
Forslaget den gang ble foreslått som et kulturpolitisk innspill og ikke som en del av den gangs debatt om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk.
Veisjef Naimak om samiske og kvenske skilter: – Staten har sviktet
I løpet av 2019 har altså Tromsø kommune med ordfører Røymo i ledelsen fått kommunen til å fatte de nødvendige vedtak som «lov om stadnamn» krever før samisk og kvensk skilting kan iverksettes av veietaten.
Etter hvert har det også kommet opp samisk stedsnavnsskilt i Oldervik, Snarby, Skittenelv, Fagernes, Sjursnes og Breivikeidet.
Nå får disse stedene nye samiske og kvenske navn
Kystsamene gir derfor stor honnør til den sittende ordføreren. Valgkampen i 2011 dreide seg i hovedsak om det samiske og ifølge Oddvar Nygård i avisa Nordlys fremsto Tromsø som et «rasistisk troll».
Nå er skiltene kommet opp og verden går videre.