Vi vil kun ha en god løsning for innfartsvei E8 til Tromsø by.

Rundt 1998 var det medlemmer av Tromsdalen Bydelsråd som var initiativtakere fordi vi ville unngå 4-felts E8 gjennom Tromsdalen sentrum. Bydelsrådet hadde et positivt samarbeid med Vegvesenet og kommunen i utgangspunktet. Bla hadde Vv ideer om traseen Tomasjord – Ramfjordmoen som et alternativ. De tegnet traséforslag og gjorde kostnadsoverslag på cirka 450 millioner kroner for tofelts tunnel i 1998.

Vegvesenet hadde ingen budsjettmuligheter den gangen. Derfor var både Vegvesenet og kommunen positive til at bydelsrådet etablerte aksjeselskap som kunne lansere planer, medvirke til finansiering og forestå søknader og administrasjon. Etter hvert trakk bydelsrådet seg ut og private og offentlige aksjonærer kom til i et antall på cirka 380 foreløpig.

Planene for alternative traseer og KU (konsekvensutredning) ble lagt fram for Vegdirektoratet og Miljøverndepartementet. Direktoratet gjorde en stor jobb med planene og anbefalte tiltakshaveren, som ble stadfestet av Miljøverndepartementet i 2003. Nå har prosjektet eksistert over 20 år. Fra 2008 har planforslag vært klart til planbehandling hos kommunen.

I påvente av E8s trasévalg er ikke planene blitt behandlet i kommunen. Hvis Vegvesenet eller et offentlig AS skulle ha et ønske om å overta som tiltakshaver, så er det full anledning til det. Foreløpig er påløpne plankostnader i prosjektet hittil på under én prosent av anleggsbudsjettet, så det blir neppe et økonomisk problem.

Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet har skrevet en tjukk bok med regler og bestemmelser for bomveiselskaper og drift av offentlig vei. Hovedsaken er stort sett at man skal unngå at private, aksjonærer og styremedlemmer kan sløse med midlene eller tjene penger på offentlig vei. Så aksjonærene er begrenset til å få tilbake de pengene som de har lagt ned i prosjektet for å få det dit som status er i dag, det vil si klart til planbehandling i kommunen.

Siden Torbjørn Naimak ble regionveisjef tidlig på 2000-tallet har Vegvesenet i Nord-Norge vært motstander av ikke-offentlige aktører på veinettet. Lovgivningen er heldigvis klar på at dette er tillatt og ønskelig. Samtidig er det klart at ingen får lov til å tjene penger på slikt. Det vil si at man kan se så stor nytteverdi i realisering av et prosjekt at man av den grunn vil bruke tid og krefter på å fremme det.

Fylkeskommunene og Vegvesenet har etablert regionale bomveiselskaper som tar seg av innkreving av bompengene og nedbetaling av lån til byggingen.

Prosjektet har gode analyser og vurderinger som viser at østre trasé er betydelig rimeligere å gjennomføre enn vestre. Kjøredistansene bli kortere og gjennomføringen kan bli 2-4 år raskere.