Etter et møte mellom de fire regjeringspartiene 23. august 2019, kom de til enighet om at avtalen mellom staten og den enkelte kommune måtte forandres. I utgangspunktet gikk tidligere bompengeavtaler ut på at staten skulle betale 50 prosent og bilistene 50 prosent av utgiftene til nye veier og byvekstavtaler.

Den nye avtalen vil gjøre store forandringer med henblikk på hvem som skal betale for bomfinansierte veinett og kollektivtilbud for de mye trafikanter i tiden som kommer.

Her er en oppstilling over hva regjeringspartiene har kommet fram til;

Staten skal betale: 66 prosent av utgiftene til veianleggene

Fylkeskommunen: 10 prosent av utgiftene til veianleggene

Tromsø kommune: 10 prosent av utgiftene til veianleggene

Bilistene: 14 prosent av utgiftene til veianleggene

Ut ifra ovenstående forandringer må byvekstavtalen i Tromsø oppdateres. Veinett og kollektivtrafikk må gjennomgås på nytt, og her bør de største flaskehalser på øya prioriteres. Jeg kan blant annet nevne områdene ved flyplassen og Gimle.

Har man aldri tenkt på plandelte kryss hvor kryssende trafikk kan skje på flere plan?

Man har inntil nå vært klar over at en fortsatt innkreving av bensinavgift ikke vil kunne dekke utgiftene til en byvekstavtale. Situasjonen er nå helt forandret. Bilistenes andel av pakka er nå redusert fra 50 prosent til 14 prosent.

Jeg mener derfor at man nå må kunne diskutere en fortsatt bruk av bensinavgift, muligens med en økning av denne. Man vet også at utgiftene til drift av en fortsatt bensinavtale vil være minimale, så dette er bare en vinn-vinn-situasjon.

Elbilene som forårsaker like stor slitasje på veinettet som diesel- og bensinbiler, bør også betale en andel til byvekstavtalen, for eksempel gjennom en fast pengesum pr. år.

Å bygge 15 bomstasjoner på øya vil gi mange ulike økonomiske forhold for bosettingen i de forskjellige soner. Når man nå vet at de som er bosatte i sentrum, den mest folkerike på øya, har gåavstand til de fleste attraksjoner og derved vil slippe unna med små utgifter, føler man seg litt oppgitt.

Ved å sløyfe bomstasjoner og satse på en fortsatt drivstoffavgift, kan man også spare inn millionbeløp på de unødvendige utgifter som en bomring vil utløse.

Jeg kan her nevne; Man slipper bygging av bomstasjoner. Man slipper drift og vedlikeholdsutgifter på bomstasjonene gjennom en 15-årsperiode. Man slipper kostnader og gjentatte kontroller i 15 år for å stenge dusinvis av gater for å løse trafikken inn mot nærmeste bomstasjon.

Bomstasjonene vil også utløse ekstra transportlengder for biltrafikken grunnet stengte veier og dirigering mot den enkelte bomstasjon.

Dette vil igjen utløse mer eksos og svevestøv på øya.

Når man nå vet at Tromsø kommune, som ikke akkurat er en overskuddskommune, skal betale fra egen kasse 10 prosent av pakka, bør man tråkke varsomt fram i de kommende forhandlinger i Tenk Tromsø.