Jeg er overbevist om at Bodø – i kraft av å være europeisk kulturhovedstad – kan bidra til et sterkere Nord-Norge. Gjennom samhandling både i kultursektoren og andre sektorer, og på tvers av vår nordnorske geografi.

Europeisk kulturhovedstad ble etablert allerede i 1985, med mål om å bringe Europas befolkning tettere sammen. Kulturhovedstaden flytter seg hvert år, og lokasjonen har kun vært plassert i Norge to ganger tidligere: I Bergen i år 2000 og i Stavanger/Sandnes i 2008. Da det endelig ble Nord-Norges tur – med Bodø i spissen – fantes det ikke tvil i styrerommet til Sparebanken Nord-Norge. Dette prosjektet skal vi støtte!

Og det gjorde vi. Gjennom Samfunnsløftet til Sparebanken Nord-Norge har Bodø som europeisk kulturhovedstad fått 50 millioner kroner i støtte for å utvikle gode konsepter til glede for innbyggere i byen, landsdelen, landet og verden. Bodø som europeisk kulturhovedstad vil bli et av tidenes største løft for nordnorsk kulturnæring og frivillighet, og ikke minst vil det føre til at aktører på tvers av landsdelen vil jobbe tett sammen de neste årene.

Hele landsdelen kommer til å stå igjen med en styrket kultursektor, nye samarbeidslinjer og ny kompetanse. Min spådom er at kultur igjen vil fungere som en vesentlig drivkraft for samfunnsutvikling.

For første gang på mange år synker befolkningstallet i Nord-Norge, og hittil i år har befolkningstallet sunket med over 1000 personer. Nordnorske ledere er bekymret for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, og både Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og Nord universitet rapporterer om en nedgang i antall søkere. Når Bodø nå har blitt tildelt europeisk kulturhovedstad i 2024 kan det brukes til å snu denne trenden.

Andre byer som har kunnet smykke seg med tittelen europeisk kulturhovedstad har fått et solid løft på mange arenaer. Nye bydeler etableres, sentrale bygg pusses opp, og du finner konserter, utstillinger og performancekunst på hvert gatehjørne. Summen gjør at flere får øynene opp for byen – også de som har et forhold til den fra før.

Både de som bor der allerede, og de som har flyttet fra den. Når fraflyttede nordlendinger gjenoppdager det unike med sin egen landsdel, blir ønsket og viljen til å flytte hjem større. Dette kan potensielt bøte på en av de store utfordringene Nord-Norge står ovenfor; mangelen på mennesker.

Bodø har de siste årene utviklet seg i enorm fart. Med kulturkvartalet Stormen, nytt rådhus, og ikke minst prosjektet «ny by, ny flyplass». Med ny infrastruktur, og på flere områder et helt nytt sentrum, har byen har gått fra å være en vanlig by i Nord-Norge, til å markere seg som en viktig storby.

Det viser hvor langt man kan nå med en fremtidsrettet byutvikling, et godt og visjonært samarbeid mellom næringsliv og politisk ledelse og ikke minst et knallsterkt fokus på bolyst i egen by. Som europeisk kulturhovedstad vil vi få muligheten til å vise fram alt det vi er gode til. Og vi deler gjerne! Slik kan vi bidra til å fremme samarbeid og samhandling i hele landsdelen.

Når kalenderen viser 2024 vil Bodø stå parat til å vise fram seg selv, landsdelen og nordlendingene på en ærlig og ekte nordnorsk måte. Minst like viktig er det at vi i nord også får oppleve oss selv på vårt beste. Gjennom hele 2024 vil vi få muligheten til å gjenoppdage Nord-Norge og vår egen kultur fra solas retur i januar, til nordlysets ankomst på høsten.

Gjennom et helt år vil vi gjennom kulturen åpne en rekke dører som vil gi oss verktøy for å jobbe videre med noen av de største utfordringene vi har, både i landsdelen, i landet eller for den saks skyld i verden. Og vi kan gjøre det – fra Bodø!