I jubelbruset kan det være på sin plass å minne om at det er takket være EØS at Bodø har fått denne anerkjennelsen – fordi valg av europeiske kulturhovedsteder er muliggjort gjennom EU/EØS-avtalen. Det gir enorme muligheter – men forplikter også.

Derfor: Skulle så galt skje at de krefter som i dagens Norge slåss for å melde Norge ut av EØS-området vinne fram, så kan vi oppleve at vi må avlyse den storstilte kulturby-mønstringen Bodø nå mobiliserer hele landsdelen til. Hvis noen er i tvil, så spør britiske kulturbyer. Ved Brexit velger britene selv å stenge seg ute fra det kulturelle samarbeidet i EU/EØS, inkludert muligheten til å bli utpekt som europeisk kulturhovedstad.

Det er alt dette som settes i spill om for eksempel stortingsvalget i 2021 ender med at det blir flertall for å melde Norge ut av EØS. Det vil være nesten umulig å fortsette med Bodø som Europas kulturhovedstad i 2024 dersom Norge setter seg utenfor EØS-samarbeidet.

EU/EØSs arbeid for kultur er uhyre omfattende. Hovedformålet er å få fram Europas multikulturelle bredde med stor vekt på tiltak for ungdom, sport, mediene og kultur. I dette programmet finnes den storstilte satsingen «Kreative Europa» med en ramme på hele 15 milliarder NOK, som er øremerket til kulturell innovasjon, aktiviteter, festivaler og det viktigste av alt – et så bredt mellomfolkelig samarbeid som mulig. Kulturelt basert næringsliv bidrar sterkt til å utvikle livskraftige lokalsamfunn i hele vår verdensdel.

Her ligger det en enorm mulighet for Nord-Norge med Bodø 2024 som spydspiss ved å trekke inn våre naboer, Russland spesielt, i et meningsfullt fredsskapende kulturarbeid. Neppe noen gang tidligere er dette så nødvendig som i vår tid med et Arktis preget av militær opprustning og farlig rivalisering. Tenk om vi kan lage et arktisk utviklingsprogram for kultur i tett europeisk samarbeid via EU/EØS! Bodø: Ta denne hansken!

Denne saken illustrerer svært godt hva som kan bli prisen her i Nord-Norge takket være Norges merkelige forhold til alt som smaker av EU. Så viser det seg at virkeligheten er totalt annerledes sett fra folk i EU-landene. Jeg sitter her med en rykende fersk rapport fra organisasjonen Eurobarometer som nå i sommer har spurt hva europeerne tenker og føler etter all ståket om Brexit, sikkerhet, klimakampen, innvandring, økonomiske vansker, Frankrikes protestbevegelse «Gule Vester» og vårens valg til nytt Europa-parlament.

Valget i seg selv overrasket positivt med 51 prosent deltakelse, en økning på 8 prosent. Det mest bemerkelsesverdige var ungdomsbølgen. Her var det over 14 prosent økning for 15–24-årsgruppen og 12 prosent for 25–39 år. Dette medvirket sterkt til at de grønne partier slo gjennom i Europa som aldri før. Det var ikke ekstremistene verken på venstre eller høyre fløy som seiret, men de som representerer solidaritet og samarbeid.

Det blåser en ny og frisk vårlig vind i Europa, tross de som lever av å svartmale alt som heter EU. Selvsagt er dette ikke et entydig bilde. I et fellesskap med over 500 millioner innbyggere i 28 land per i dag er det store forskjeller og avvik. EU sliter betydelig i mange av de tidligere østeuropeiske landene, med kort historie som demokratiske og frie stater. Men hva ville alternativet ha vært om de ikke var med i EU-samarbeidet?

For det er mange lyspunkter i dette EU. Eurobarometer har brutt ned sin rapport på de enkelte land, og la oss for eksempel se på hvordan svenskene forholder seg til EU. Ved Europavalget møtte hele 74 prosent av svenskene mellom 15 og 25 år opp ved urnene – mot «bare» 45 prosent for de over 55 år. Gjennomsnittet var 53,3 prosent –altså større enn EU-snittet. Europa-valget ble ungdommens valg i Sverige!

Svenskene er oppsiktsvekkende positiv til EU. I rundspørringen etter valget svarer 86 prosent at EU betyr mye for Sverige, og bare 12 prosent var negative. Enda mer slående er det at 82 prosent ser en positiv demokratiutvikling i EU og hele 72 prosent sier at Sverige får mye igjen for sitt medlemskap. Det er tilsvarende trekk i Finland og i Danmark, for ikke å glemme de baltiske stater. De ser på EU som vital for nyvunnet frihet og selvstendighet.

Ikke på ti år har tilliten til EU vært større enn i dag, og seks av ti europeere ser på EU mye mer positivt enn tidligere. Det er betegnende at fire av ti europeere har mer tillit til EU enn til sine nasjonale regjeringer, særlig i øst. Mer enn halvparten sier da også at de har stor tiltro til at deres stemmer blir hørt og at EU bidrar sterkt til den demokratiske utviklingen.

Tallene bør ikke overraske. EU har for lengst markert seg som den viktigste globale fanebærer i mange store saker, ikke minst i noe så fundamentalt som klimakampen. Det er EU som danner skole for de tiltak vi alle må binde oss til for å forhindre klimatisk sammenbrudd. Det er umulig å oppnå uten samvirke over landegrensene, og spesielt med naboene.

Dette er det store bakteppet for at Bodø 2024 skal lede vår landsdel og landet ellers i en stor europeisk satsing. Ikke for å dyrke særpreg og isolasjon, men med å åpne dørene på vidt gap mot verden. En stor mulighet for Nord-Norge, sier konserndirektør Trude Glad i Sparebanken 1 Nord-Norge på Helgeland og blar opp med 50 millioner kroner for at Bodø virkelig skal kunne markere seg som europeisk kultursenter i 2024.

Bodø 2024 inviterer til at vi kanskje kan se med et nytt og friskt blikk på det levende politiske verkstedet som våre naboer møysommelig har bygget opp. Det er ikke perfekt, men like fullt står det mer støtt enn på lenge. Bodø 2024 er jo et godt eksempel på at det kommer mye bra fra EU/EØS.

Vil vi virkelig stelle oss slik at vi må skrote også en så positiv sak?