Ja, skandalen er et faktum. Over hele landet er det mange som har vært uriktig domfelt og som nå står med palmer i hendene. Her i Tromsø prosederte advokat Ingalill Bendiksen som forsvarsadvokat på EØS-avtalen og ble kontant avvist av dommeren. Han fulgte norsk lov!

Men EØS-bestemmelser går foran hvis det er motstrid. De skal altså anvendes, selv om norsk lov tilsier noe annet. Men de er ikke lett tilgjengelige, heller ikke for jurister. Dette er hovedgrunnen til at så mange – og så lenge – har feiltolket reglene.

Det man kan bebreide Nav for, er at ledelsen har brukt så lang tid på å rydde opp. De visste om problemet for lenge siden. Det var naturligvis en «kjedelig sak», og slike har lett for å bli liggende i skuffen.

Man har lett for å synes synd på de uriktig domfelte. Men de vil få sine saker gjenopptatt og sikkert få erstatning. Tilbakebetalingskravet fra Nav kan de bare se bort fra.

Men alle har sikkert snakket med Nav på forhånd. De har sikkert også fått en advarsel mot å reise ut av landet. De som er dømt, har reist likevel og tatt en risiko. Vel, det er feil, men der har – de fleste – sikkert tatt risikoen bevisst.

Da synes jeg faktisk mer synd på dem som ikke har reist, men som er blitt hjemme etter advarslene hos Nav. De er altså blitt her i all snøen og slapset, mens de kunne ha slikket helsebringende sol i Spania eller Hellas. Kanskje det er mer synd på dem?

Jeg skulle som advokat for noen år siden ha en sak for en polakk. Han bodde i Norge og hadde også arbeidet her. Men så hadde han fått uføretrygd med et «endelig vedtak» fra Nav av 20.11.2012. Uføretrygden var på 11.067 kroner pr. måned. Så fikk han et nytt brev i 2014 hvor den var satt til 764 kroner. Jeg ble opprørt!

NAV viste til at det første vedtaket var «ugyldig», og da kan man endre begunstigende forvaltningsvedtak uavhengig av tidsfrister. Men Nav fikk også medhold i domstolene. Mitt argument om at det hele skyldtes en «endret fortolkning» av artikkel 50 i Rådsforordning 1408/71 fikk ikke gehør.

Domstolene er lydhøre overfor Nav. Hva er grunnen til at Nav tilsynelatende behandles bedre enn andre forvaltningsområder? Kan det være at trygdelovgivningen er mer problematisk enn lovgivningen på de fleste andre forvaltningsområdene, slik at domstolene kvier seg for å «pirke»? Og det blir ikke bedre når også EØS kommer inn i bildet.

Jeg regner meg som ganske god til å lese lovtekster etter mer enn 50 år i fru Justitias tjeneste. Men EØS-bestemmelser har jeg problemer med. I Brussel bruker de en lovgivningsteknikk som er fremmed for oss. Bare les EØS-avtalen. Den er inntatt i lovsamlingen. Jeg mener at den er vanskelig å forstå.

Jeg skulle nylig se på personregisterloven av 14.04.2000 nr. 31. Den er egentlig ikke av de enkleste. Men jeg brakte i erfaring at den var avløst av en ny lov av 15.06.2016 nr. 116 som er bygget på Europaparlamentets - og Rådsforordning (EU) 2016/679 av 27.04.2016. Selve den loven er ikke rare greiene, men den henviser hele tiden til forordningen. Og denne har ikke mindre enn 80 sider i Lovdatas oppstilling. Helt uleselig for en norsk jurist!

Det er merkelig at EØS-avtalen har så lav prioritet blant norske parlamentarikere. De må jo virkelig føle avmakt, når de stort sett bare må akseptere det som kommer fra Brussel, enten det passer eller ikke. Det er ikke lenger slik at all makt er samlet i Stortingssalen. Storbritannia hadde det på samme måten, og der besluttet folket å gå ut. Vi kunne jo lett ha kastet oss på det samme lasset, men det var det ingen som sa høyt.

Norge bør gjenopprette sin sjølråderett. Og da må vi si opp EØS-avtalen!