Det utlyses det nå fire pressestipend på til sammen 260.000 kroner for å stimulere til bredere dekning av arktiske perspektiver og historier. Dette er store stipender i internasjonal målestokk, og gjennom stipendene får journalister anledning til fritt å fordype seg i, og lage journalistikk på utviklingen i nord.

Stipendene deles ut til enkeltjournalister, grupper av samarbeidende journalister, eller frilansere med en publiseringsavtale med norske mediehus. Vi ønsker med dette å bidra til kompetanseheving blant journalister med ambisjoner om å få fram bildet av et sammensatt Arktis.

Vi har over flere år sett et økt fokus på Arktis og nordområdene. De fleste stater både i og rundt Arktis har utarbeidet arktiske strategier. Flere av strategiene bærer preg av en forståelse om Arktis som et uregulert område, og med elementer som kan få direkte konsekvenser for natur og næring i nord.

Det er samtidig en gryende interesse for å investere i her nord. Klimaendringer har betydning for hvordan vi driver byutvikling også langt utover de arktiske områdene. Likevel kan ordskiftet rundt Arktis ofte oppfattes som lite relevant i det brede lag av befolkningen.

Søknadsfrist for pressestipendene er 18. november 2019. En egen stipendkomité vil vurdere søknadene og foretar tildelingen. Stipendkomiteen består av representanter fra Troms fylkeskommune, UiT – Norges arktiske universitet, Nordnorsk Redaktørforening, Framsenteret og Harstad kommune. Den årlige nordområdekonferansen Arctic Frontiers, som arrangeres i Tromsø i slutten av januar, har sekretæransvaret for stipendkomiteens arbeid.

Pressestipendet er et resultat av Troms fylkeskommune sitt utviklingsprogram Urban Arctic. Gjennom programmet samarbeider næringsliv, offentlige institusjoner, kulturliv og akademia for å heve kunnskapen om det norske Arktis.

Når vi ønsker å styrke offentligheten om utviklingen i arktiske samfunn og deres plass i den globale utviklingen, er det fordi god journalistikk både kan skape debatt, sterkere bevissthet, og stolthet av hva Nord-Norge og Arktis representerer både internt i landsdelen og i landet for øvrig.

Norges arktiske region har byer med gode transportløsninger, sterke kunnskaps- og forskningsmiljøer, et profesjonelt kulturliv og spektakulære omgivelser. Vi har tettsteder og bygder med gode forbindelser til de større regionsentrene, der en finner livskraftige og levende lokalsamfunn som appellerer til både friluftssjeler og det mer urbane mennesket.

Vi har naturressurser både til lands og til vanns og kompetansemiljøer og næringsliv som kan hente ut ressurser, basert på bærekraftig teknologi og forvaltningskompetanse. Utnyttelse av arktiske naturressurser skaper omsetning og aktivitet i hele landet.

Dersom samfunnene i nord ikke fungerer, er det ikke kun en lokal, men en global utfordring. «Så klart», tenker kanskje du – «dette vet vi jo allerede». Likevel er det slik at nyhetsbildet i større grad bør presentere mangfoldet og sette utviklingen i nord i en nasjonal og global sammenheng, enn det gjør i dag. De arktiske problemstillingene i nord er mange og mulighetene likeså.

Arbeidet med en ny Nordområdemelding er i gang. Mye av begrunnelsen for den nye meldingen bunner i internasjonal bevegelse og andre lands utvikling av egne eller nye arktiske strategier. Norsk nordområdepolitikk må henge med i tiden.

Norsk nordområdepolitikk kan ikke se bort fra de viktige nordnorske sakene om transportløsninger, kvotereguleringer, sykehusstruktur og samiske rettigheter i møte med næringslivets interesser.

Basert på fakta og kunnskapsbaser skal det nordnorske perspektivet ha en større innflytelse for utviklingen i nord, og vi inviterer med dette til fordypning i arktisk journalistikk.