Hvis alternativet for alle disse hadde vært uføretrygd, ville de kostet samfunnet 2,5 milliarder årlig i ren utbetaling til uføretrygd. Ressurs bidro i 2018 til at hele 393 personer kom i jobb eller utdanning. I 2019 vil tallet bli enda bedre. Resultatene skyldes ikke minst et næringsliv i vår region som er villig til å åpne dørene og gi folk en sjanse.

Å være investor er ikke basert på sikker viten, men på indikasjoner om at det vil kunne gi avkastning. Enten man disponerer små porteføljer eller oljefond er det forbundet med en viss risiko. Å investere i tiltak som hjelper flere i jobb er litt på samme måten. Det er basert på indikasjoner om at det gir avkastning i form av flere på jobb og færre på trygd, men så lenge suksesskriteriet er at et menneske blir ansatt hos en villig arbeidsgiver, kan man ikke utstede garantier om at arbeidsmarkedstiltak virker. Men indikasjonene på at det gjør det, har aldri vært sterkere.

Hele sektoren som skal hjelpe folk i jobb, har aldri vært bedre skodd enn nå, enten det er snakk om Nav – som har investert i betydelig faglig kompetanse og bestillerkompetanse, arbeid og inkluderingsbedrifter som har gått fra å være produksjonsbedrifter til kompetansebedrifter med en spisset kompetanse på å tilby mennesker nye muligheter i arbeidslivet.

Der arbeidsinkluderingsfeltet tidligere var et prematurt fagfelt, er det nå betydelig forsknings- og utviklingsmiljø på dette feltet i universitets- og høyskolemiljøene, og det drives fram i samspill med Nav, ulike inkluderingsaktører og partene i arbeidslivet. Den faglige diskusjonen og bevisstheten er høy. Det har gitt utslag i for eksempel større satsing på individuell jobbstøtte for personer med psykiske lidelser – hvor tidlig utplassering i arbeidslivet både er god medisin for den enkelte og metode for at flere blir ansatt.

Det har gitt resultater i en mer arbeidsgiverfokusert tilnærming i inkluderingsarbeidet, drevet fram av NHOs Ringer i Vannet- prosjekt. Man skal satse på arbeidsgivere som vil ansette, som har et arbeidskraftbehov, og som ser forbi huller i CV-en. Resultatene blir stadig bedre på alle områder.

Arbeidsmyndighetene har konstruktivt stimulert til denne utviklingen, men har likevel ikke helt troen på at det nytter. I omfang og satsing på arbeidsmarkedstiltak ligger Norge et godt stykke bak Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland.

I den årlige budsjettlogikken sees dessverre tiltak for å få folk i jobb fortsatt på som en utgiftspost i neste års budsjett – ikke en investering som gir avkastning i at flere kommer i jobb og færre på uføretrygd i morgen. De gode tilbudene er der, men de kommer for ofte for sent.

Utenforskapet i Norge minner om en kjeller som står under vann. For å redusere vannmengden må man redusere tilsiget og øke utsiget. Dagens satsing på tiltak bidrar til at mange kommer i jobb, men er likevel kun tilstrekkelig for å holde vannmengden konstant. Det gode arbeidsmarkedet gir også større muligheter for at flere kan komme i jobb og færre på uføretrygd, men da må flere få en mulighet raskere enn i dag.

Vår landsdel trenger både et spennende arbeidsmarked for å beholde de unge, men ikke minst trenger vi tilgjengelig arbeidskraft. En del av løsningen vil være å skape arbeidskraft av målgrupper som i dag står utenfor arbeidslivet. Her er Ressurs et virkemiddel som årlig bidrar positivt til denne samfunnsutviklingen.

Vi vil gjerne at dette skal bli enda bedre og inviterer herved både offentlige og private aktører til et felles løft for å realisere de ressursene som allerede er i vår region. La oss sikre at vi bygger en bærekraftig fremtid for oss selv og de unge som vokser opp.