Å få gjort opp, få fortalt den andre om konsekvensene, kanskje få en unnskyldning, høre hva den andre tenker og mener, kan gjøre at du lettere kan komme deg videre. Konfliktrådet i Troms jobber med gjenopprettende prosess som metode – og har rundt 300 saker årlig.

Vi er inne i uka for gjenopprettende prosess som markeres i uke 47 over hele Europa. Konfliktrådet er hovedleverandør av gjenopprettende prosess i Norge, og 550 meklere jobber hver dag for å bistå dem som har noe uoppgjort. Konfliktrådet i Troms har 22 meklere. Gjennom spørsmålene: Hva skjedde? Hva tenkte du? Hva følte du? Hvem er blitt berørt? Hva har vært det verste for deg? Hva trenger du nå? settes det ord på hvordan partene i meklingsmøtet tenker om det som har skjedd, hvordan situasjonen er i dag og hva behovet er for framtida. Spørsmål som i realiteten brukes når konflikter løses i privatlivet, men som blir satt i system når konflikten er såpass vanskelig at det kan være behov for bistand fra en konfliktrådsmekler.

Konfliktrådene i Norge har ca. 7500 saker i året. Halvparten er sivile saker som publikum selv har meldt inn, og der konfliktrådet tar kontakt med den de ønsker å snakke med. Svarer begge parter ja, holdes meklingsmøtet i løpet av kort tid. I straffesaker fra politiet er det innhentet samtykke til konfliktråd, både fra lovbryteren og den som er blitt utsatt for den kriminelle handlingen.

– Jeg trenger å få livet mitt tilbake og hverdagen slik den var, var svaret fra en ungdom som etter en voldsepisode sa ja til å møte gjerningspersonen.

Hva kan repareres? Ikke det som har skjedd selvsagt, det har skjedd. Men folk som har vært utsatt for vold kan føle seg utrygge i etterkant, såpass at det påvirker hverdagen. Da kan et møte med gjerningspersonen under helt andre omgivelser enn der dere sist møttes, bidra til å gi tryggheten tilbake. Gjerningspersonen på sin side får høre om konsekvenser han eller hun ikke tenkte på, og får mulighet til å ta ansvar og gjøre sitt for å reparere det som er skjedd. Uansett sakstype så er det ofte i møtet ansikt til ansikt, at de først forstår hvilke konsekvenser hendelsen eller konflikten har hatt for andre.

For naboer, familiemedlemmer eller andre som har kommet opp i en lei konflikt, tilbyr konfliktrådet noe annet enn det å gå rett til problemstillingen i konflikten. Det har naboene gjerne gjort mange ganger selv. Men gjennom metoden og de gjenopprettende spørsmålene, blir partene invitert til å se hele historien – hvordan var det tidligere, hvordan utviklet det seg, når ble det betent – og hva blir viktig i framtida. Da viser det seg ofte at det er mulig å komme fram til en avtale begge kan leve med.

Gjenopprettende prosess er ikke avhengig av hva saken dreier seg om. I konfliktrådene omhandler sakene skadeverk, vold i nære relasjoner, tyveri, familiesaker, mobbing, bildedeling på nettet og andre. Metoden og møtene i konfliktrådet er avhengig av de behovene parten har og hvorvidt de er villig til å sitte i et møte ansikt til ansikt. Ofte ligger løsningen at relasjonen dem imellom blir bedre. Dialogen er det viktigste – det å se hverandres situasjon. Da er det også lettere å ta et felles ansvar for å finne en løsning.

Det er mye å hente gjennom gjenopprettende prosess – og et møte ansikt til ansikt.