Formidlinga skjer mye tidligere enn før, og flere består fag- og svenneprøver enn ellers i landet (95 mot 93 prosent). Samspillet etat-skole-opplæringskontor-bedrift-bransje er forbedret, og resultatene kommer. Vi er på landssnittet i karakterer. Naturbruk var i 2018–19 den studieretninga som hadde aller størst andel «fullført og bestått» i skoledelen av utdanninga: 90,1 prosent.

I 2015 fikk jeg lede utviklinga av et svært viktig dokument for Troms, fylkestingsmeldinga «Samspill for økt gjennomføring». Etter utvikling av et kunnskapsgrunnlag, arbeidsmøter, en studietur til yrkesfaglige institusjoner i Danmark og Sverige, høringsmøter og høringsrunder, kom selve tittelen opp som en tydelig erkjennelse: Vi måtte samspille mer! Ved utgangen av 2019 ser vi at alle tiltakspunktene i de fire strategiene er igangsatt.

Nordlandsforskning har nettopp evaluert strategi 2, som i korthet ga mer ansvar og myndighet til skolene for å få yrkesfagelever over i lære til fag- og svennebrev eller et kompetansebevis. Rapporten konkluderer med at Troms er på rett vei i arbeidet med å «sikre en mer helhetlig fag- og yrkesopplæring hva angår bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv og bedre oppfølging av elever i overgangen mellom vg2 og lære i bedrift,» til tross for at «videregående skoler er komplekse organisasjoner og implementering av tiltak tar tid.»

Nordlandsforskning mener at hele potensialet ikke er tatt ut ennå, og det er jo lovende for framtida hvis man velger å følge opp strategien. Og det vil jeg håpe og tro.

Som tiltak i strategi 2 fikk alle yrkesfagskolene egne arbeidslivsveiledere, «alver», til å følge opp og hjelpe hver eneste yrkesfagelev på skolen som søker læreplass. Skolene overtok også noe av etatens ansvar for å tegne lærlingkontrakter. Et tiltak vi har hentet fra København, er opplæringsutvalg. Ved tre pilotskoler for yrkesfag samarbeider bedrifter og skole slikt lokalt, både om lokale læreplaner, formidling og behov.

Strategi 1 varslet omlegging til mer fleksible opplæringsmodeller. Vekslingsmodellen for helse- og oppvekstfag i Nord-Troms, der man veksler mellom skole og arbeidsliv de tre siste årene, er blitt en større suksess enn vi våget å håpe. Jeg vil rose skolene og opplæringskontoret KomOpp for profesjonell tilnærming, og ikke minst kommunene rundt Nord-Troms vgs. som har sett nødvendigheten av rekruttering til helsefagjobbene. De tar inn dobbelt så mange lærlinger enn målsettingen i den nasjonale Samfunnskontrakten.

Nå ser hele landet mot Nord-Troms-modellen, som er svært godt etablert, med økende tilslutning og gode resultater. Vekslingsmodeller er også etablert ved Ishavsbyen og Kvaløya vgs. Tiltaket «steds- og tidsuavhengige utdanningsløp» blir nå i større grad en realitet etter at Nettskolen Troms er etablert. Den blir særlig viktig for voksenopplæringa.

Av øvrige tiltak kan nevnes at tre universitetsskoler er etablert i samarbeid med UiT. Troms har landets eneste universitetskolekontrakt (UiT) som har særskilt fokus på yrkesfag. Elev- og lærlingeombud ble det også. Ja, vi har i tillegg fått et eget mobbeombud, og det er en utmerket arbeidsfordeling og nært samarbeid mellom ombudene.

Tilstandsrapporten for skoleåret 2018–2019 viser at karaktersnittet for alle studieretninger i Troms er 4,01, mens landssnittet måles til 4,02. Det er «banerekord» for Troms sin del. Andelen fullført og bestått for selve skoledelen av opplæringa har vist en positiv trend, med et ekstra hopp opp i 2017–18.

For 2018–19 er snittet mer i tråd med den lange linjen: 80,9 prosent. Det som uansett gjør totalen god, er nettopp økningen av lærlinger: Tilstandsrapporten melder at rekordmange søkere fikk godkjent lærekontrakt rett etter skoleslutt i år, og det ligger an til nok et rekordår. Ved utgangen av fjoråret var det registrert 1.755 lærlinger i Troms, nesten tre hundre flere enn i 2014.

Tilstandsrapporten viser også siste femårsrapportering på andel «fullført og bestått.» I år leses situasjonen for 2013-kullet, fem år etter at de startet opplæringa. I Troms har 70,5 prosent fullført og bestått, fram 0,7 prosentpoeng. Troms nærmer seg kraftig landssnittet, som nå er 74,7, fram 0,2 prosentpoeng. Ellers i nord noterer Nordland 68,7 og Finnmark 62,6.

Vi ser at de siste tilstandsrapportene er gode for Troms, og vi husker at Troms rykket opp fra nest siste plass til femte beste i landet i fjorårets «skolebidragsrapport» fra Utdanningsdirektoratet, – gjennomføring, sluttere og prestasjoner sett under ett.

Vi har også fått ny strategiplan, Samspill for læring, med lokale handlingsplaner tilpasset den enkelte skole, og styrket oppfølging av læringsstrategiene. Jeg har derfor god tro for at neste års tilstandsrapport og femårsmåling (2014-kullet) i enda større grad vil hente inn resultat av tiltakene fylkestinget vedtok i 2015.