Tromsøs første utdannede billedkunstner var Lorentz Nordberg. Han var født på gården Berg, dagens adresse Innlandsveien 45 i 1855, og han døde i 1895. Utenom det kunstinteresserte publikum gjetter jeg at det ikke er så mange som har hørt om Nordberg, eller har kjennskap til hans kunst.

Noen av de første tromsværinger vi kjenner til som begynte å tegne/male, og da særlig motiver fra Tromsø by, var Lorentz Skancke, Ottar Holmboe og Kristine Aas, alle på begynnelsen av 1800-tallet. Men disse var ikke kunstutdannet, og så vidt jeg vet har vi heller ikke lenger opprinnelige/originale verk av disse tre å vise til. Viktig er de uansett, i en kunsthistorisk sammenheng.

Det eldste bildet vi har av noen person som har levd og virket i Tromsø, er et maleri av presten Anders Mogensen. Maleriet befinner seg i Melhus i Trøndelag, der Mogensen ble prest i 1624.

Tromsø første, offentlige maleriutstilling ble for øvrig avholdt i 1861, i hjemmet til brennevinshandler, hotellvert, ishavsfarer og havnefogd Johan Ludwigsen.

Har du forresten hørt om billedkunstnerne Arnold Lockertsen, John Jansson, Peer-Bjarne Moen, Erling Solvang, Elias Kvamme, Jenny Marie Dahl, Andreas Koht Hansen og Livja Flood? Ikke det? Ikke så rart forresten, for byen vår har ikke gjort noe særlig for å vise fram og markedsføre disse kunstnerne. Og det finnes flere, mange flere.

På 1900-tallet har byen fostret fremragende kunstmalere som Hans Haakø, Sverre Mack, Marit Bockelie, Arnulf Bjørndal, Ulf Dreyer, Mai Harbitz, Einar Berger, Idar Ingebrigtsen, Almar Dahl, Atle Urdal, Rudolf Gebhardt, Bente Endresen, Hans Ragnar Mathisen, Rune Hansen, Ritta Halseth, Knut Fjørtoft, Marit Følstad og Synvis Glinn Nordin. (Alle nevnt, ingen glemt.)

Hvorfor nevner jeg så disse tromskunstnerne? Jo, fordi jeg mener de fortjener oppmerksomhet, takk og påskjønnelse for sin innsats på kunstens og kulturens område. En av de beste måtene å gjøre dette på, er ved å etablere et eget galleri for disse kunstnerne. La oss med glede og stolthet vise verkene deres fram for byens befolkning, og for byens besøkende, og la oss også på denne måten bli bedre kjent med menneskene bak kunsten. Hvem var de, hva drømte de om, når levde de, hvordan ble de sett i sin samtid osv.

En stor, lokal kunstskatt ligger i dag mer eller mindre i mørke, og fortjener så absolutt etter min mening å komme fram i lyset. En egen avdeling i et slikt galleri, der dagens lokale kunstmalere kan få vist fram sine bilder, hører selvsagt med, slik jeg ser det.

Et slikt galleri vil kreve store økonomiske investeringer. Man trenger penger til innkjøp av malerier, man trenger et egnet lokale, man trenger penger til drift og til lønn for x antall ansatte.

Kunst og kultur kommer sjelden som førsteprioritet når offentlige midler skal fordeles, og for meg er det et stort paradoks at man i 2019 må kjempe og sloss for selvfølgeligheter. Jeg er selvsagt klar over at vi som et sivilisert samfunn ikke klarer oss uten skoler, helsevesen, veier, pensjoner osv. Men: At de fleste av våre politikere ennå ikke har innsett hvor viktig kunsten, kulturarven og kulturen er i et samfunn, er både skremmende og skuffende. For å sitere Odd Nerdrum: «Norge er en skinasjon, ikke en kulturnasjon».

Opplysningstida startet for cirka 400 år siden, men fortsatt må noen kjempe for at kunst og kultur skal og må sidestilles med andre viktige samfunnsområder.

Jeg oppfordrer kommunen til å følge opp ideen om et eget galleri for våre fantastisk dyktige lokale billedkunstnere, og er det noen fra det private næringslivet som melder seg på, så hadde selvsagt det vært svært gledelig. Et visst engasjement i sakens anledning håper jeg også vi etter hvert kan registrere fra Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Kunstforening.