Nå fins det sikkert så mange TIL-patrioter og så mye penger i byen at det blir unødvendig. Men det krever at styret får fram i lyset de virkelige beløpene, med nødvendige øksetiltak og nøkterne investeringer og driftsopplegg. Og at kutt og slanking starter uten nøling, helst i går.

I Tromsdalen har vi en fotballklubb som har brukbare resultater med edruelig driftsmodell. Kanskje TIL-ledelsen bør ta en tur over brua og sette seg inn i basismodellen med tæring etter næring?

I Tromsø fins det penger både hos Trond Mohn, Sparebanken, Harila, Kræmer, ordføreren og publikum, hvis bare driftsmodellen blir såpass nøktern at finansiørene vil trå til. Isberget og andre bør få sjansen til å delta med kronerulling eller aksjekjøp i klubbdriften.

Ole Martin Årst har levert en knusende analyse av spillestil og gjennomføring. Det betyr trenerbytte og ny sportsledelse. Hvis bytte er så dyrt, så kan de tilbys andre arbeidsoppgaver i og utenfor TIL, inntil de går lei av situasjonen.

Byen har kapasiteter som Steinar Nilsen, Årst, Trond Johansen og andre som kan mer enn nok om mulig spillestil og gjennomføring. Spillestilen bør kanskje tilpasses tilgjengelige spillere av «nordnorsk kvalitet»?

En omlegging krever kanskje mer enn et år for å gå seg til? Det er bedre å ta seg tid til å jobbe fram et varig opplegg, enn å haste med nytt opprykk uten en god driftsbasis.