Det har de siste år, og nå nylig i forbindelse med debattinnlegg fra Jens Ingvald Olsen i Rødt, vært en del oppmerksomhet rundt det å klarere Grøtsund havneavsnitt på Tønsnes, det tidligere Grøtsund fort som ble nedlagt cirka 1996, til å kunne motta reaktordrevne fartøyer.

Det bør være kjent at Olavsvern i Tromsø og Haakonsvern i Bergen var de eneste godkjente havnene for å ta imot reaktordrevne fartøyer i Norge. Etter nedleggelsen av Olavsvern i 2009, er det nå bare Haakonsvern igjen.

Olavsvern tok jevnlig imot reaktordrevne, amerikanske, britiske og franske fartøyer (i praksis undervannsbåter) helt opp til de siste par årene basen var i drift, uten at det var noe større dramatikk enn en liten demonstrasjon utenfor hovedporten i 1988.

Som en kuriositet kan også nevnes at en sovjetisk atomisbryter lå til kai sivilt i Breivika noen dager våren 1990, uten noe annet oppstyr enn en liten markering fra en ungdomsorganisasjon i småbåt nær fartøyet.

Ellers får vi vel si at dette igjen er en bekreftelse på hvor uklokt det var å nedlegge Norges og NATOs nordligste marinebase. Hvis den fortsatt hadde vært i drift, hadde ikke dette vært noe tema.

Men hvis vi nå tar et par skritt tilbake for å se saken i større perspektiv, er det jo nærliggende å spørre: Hvorfor er det egentlig mer dramatisk og uforsvarlig at slike fartøyer ligger ved et avgjerdet, bevoktet SIVILT havneanlegg enn da de var fortøyd ved kaier i dagen på Ramfjordnes – på Olavsvern orlogsstasjon?

Det er selvsagt for alle formål mer formålstjenlig for slike fartøyer å befinne seg på en regulær marinebase, med alle de militære fasiliteter som er konsentrert der. Men på Tønsnes vil jo de samme, strenge sikkerhets- og beredskapsforanstaltninger gjelde som da disse fartøyene kunne gå til Olavsvern.

Vi bør også ha i bakhodet at selve bakgrunnen for det behovet som er oppstått, er at vi i Norge, som dessverre har gått altfor langt i å bygge ned vårt eget forsvar gjennom de siste 10-15-20 årene, i høy grad har et behov for å legge til rette for at våre allierte kan komme oss til unnsetning hvis situasjonen skulle tilsi det.