Det så lenge ut som om det var flertall for innføring av avgifta i kommunestyret – og det var det også, om alle hadde stemt etter egen overbevisning. Men en samlet Høyre-gruppe stemte nei, og blokkerte dermed innføringa som manglet én stemme.

Det ville vært en lykkens dag om man klarte å finne en måte å redusere svevestøvet og få ned piggdekkandelen uten avgift. Men når halve Høyres gruppe snur i saken, etter tidligere å ha uttalt at de er positiv til avgiften, er det leit og skuffende å se at de ikke engang tar seg bryet med å presentere et realistisk alternativ for å bedre luftkvaliteten.

Som politiker skal man ha stor respekt for folks pengebøker. I en ideell verden burde man funnet andre måter å lette skattetrykket ved innføringa av nye gebyrer som skal virke preventive for visse type handlingsmønstre, som å få færre til å kjøre med piggdekk i Tromsø.

For eksempel kunne man kuttet eiendomsskatten tilsvarende hva man planlegger å ta inn gjennom piggdekkgebyret. Dessverre later det ikke til at kommunen er i nærheten av å ha en økonomi som tillater en slik løsning.

Påføring av ytterligere skatter og avgifter for Tromsø-innbyggerne skal ikke skje med letthet. Men hensynet til at luftkvaliteten for barn, eldre og folk med luftveissykdommer bør veie tyngre.

I denne avisa ga vi tidligere i vinter ros til den yngre generasjonen i Høyres gruppe for å sette hensynet til innbyggernes rett på frisk, klar luft høyere enn en ideologisk fundert skrekk for nye avgifter. Det later til at vi var for tidlig ute med den hederlige omtalen, for straks motstanden tok seg til, gjorde det åpenbart vondt i den indre partiideologien.

Mest håpløst er det likevel at flere av Høyre-politikerne erkjenner problemene med luftkvaliteten i byen – men avstår fra å handle. Det er ikke et ansvarlig parti verdig, for det handler om innbyggernes helse.

Kun uker før Erlend Svardal Bøe begynner i jobben som politisk rådgiver for helseminister Bent Høie, sikrer han flertall for fremdeles dårlig luftkvalitet i Tromsø. Det er ingen sterk søknad om bli en troverdig helsepolitiker, og det blir da heller ingen elegant overgang til politisk ledelse i helsedepartementet.

Det er aldri populært å innføre en ny avgift. Derfor skal særlig to av dem som har frontet denne saken, MDGs Barbara Vögele og Aps Tonje Randisdatter Tunstad, ha honnør for å sette hensynet til folks helse og tilgang på frisk luft foran egen popularitet. Særlig Vögele har måtte tåle uakseptabel hets i sosiale medier for å fronte sitt høyst adekvate standpunkt.

Når posisjonen bestående av Ap, SV, Sp og MDG, under samme møte, evner å vedta et upopulært, men strengt nødvendig kommunebudsjett, er det skuffende å se at Høyre ikke vil ta det samme type ansvar når det kommer til noe så elementært som tilgang på frisk luft for befolkningen.

Det er skuffende svak politikk fra et parti som tradisjonelt har hatt ord på seg for å være ansvarlig.