Tanken på at fra 1. juli blir jeg ikke å ha mine kjære og vante kolleger og pasienter rundt meg, skjærer i mitt hjerte.
Kritikken haglet mot Tromsø kommune under pressekonferansen
Lørdags formiddag fikk vi sjokkbeskjeden om at fra 1. juli 2020 skal Kvaløysletta sykehjem stå tomt. Det vil si at alle 62 pasienter må flyttes før den tid. Vi ansatte skal ikke være bekymret for omplasseringstilbud. Synes dere informasjonen var gitt i riktig tid med tanke på at vi har seks måneder igjen å jobbe her?
Den totale mangelen på informasjon sjokkerer meg rett og slett. Betyr det vi har jobbet for ingenting, når de ikke engang orker å inkludere oss i sine planer om vår fremtid som sykehjem?
Fakkeltog i protest mot stenging av Kvaløysletta sykehjem
For mange av oss som jobber her er dette ikke bare en arbeidsplass, men mye mer. For oss fleste er dette hjem nummer to, men jeg kan tenke meg at for noen av oss er dette hjem nummer én.
De fleste av de ansatte som jobber her bor på Kvaløya og har skapt nettverk her. Det er mange som har jobbet her i en mannsalder, og selv har jeg jobbet her i snart 10 år. Det er noe spesielt med dette huset. Dette er et levende hus som forteller vår visjon. Vi alle føler en sterk tilhørighet til dette gamle, men sjarmerende bygget.
Mens ledelsen på sykehjemmet fortviler, nektet styrende politikere å stille til intervju
Dette huset er gammelt, men fylt av varme og kjærlighet.
Vi har aldri vært redd for å ta utfordringer, og har godt med på det meste av endringer som måtte komme i vår vei. De siste årene har vi klart via nasjonalt prosjekt å lage rutiner som trygger våre pasienter. I over to år har ansatte jobbet for å lage disse rutinene, og nå kan vi endelig si at vi er kommet så langt at vi kan dele våre erfaringer.
Pårørende aksepterer ikke stenging av Kvaløysletta sykehjem, og retter skarp kritikk: – Et overgrep
Vil dere ta fra oss den trygghet som vi ønsker å gi til våre pasienter? Som fagansvarlig er jeg meget stolt over ansatte som har sørget for god kvalitet og trygghet til våre pasienter. Vi har følt et press hele veien, men har jobbet harde dager for å tilby en best mulig hverdag for beboerne. Fra beboere kommer til oss til de forlater oss.
Fastlege ut mot planene: «Det blir helt meningsløst å fjerne nødvendige plasser»
Det er brutalt å vite at dørene skal stenges, uten å vite noe om fremtiden konkret. Når Kroken skulle stenges, visste de ansatte at de blir få et nytt moderne sykehjem, nemlig Otium. Når Mellomveien skulle legges ned, visste de ansatte at de skulle over til Helsehuset.
Må spare 140 millioner kroner – vil stenge Kvaløysletta sykehjem
Mens vi vet ingenting. Ingen konkret plan, ingen som egentlig vet om huset kan renoveres i det hele tatt, eller må jevnes med jorden. Hvordan kan dere kaste oss ut, uten å gi oss garanti på fremtiden?
«Du spør
Hvordan det går
Og jeg lurer på
Om jeg en dag
Skal fortelle deg
At jeg ikke vet
Hvordan kan jeg
Forklare hva jeg har inni
Når det er så mørkt
At jeg ikke ser
Hva som er hva
Jo takk
Det går fint»