Tromsø eldreråd har ennå ikke behandlet hardkjøret mot de gamle, det vil først skje 6. februar, men som leder for eldrerådet tar jeg sterk avstand fra den planlagte stenginga av sykehjemmet på ubestemt tid.

Jeg mener det er helt galt å flytte, og dermed gjøre 61 gamle mennesker med stort omsorgsbehov til kasteballer under påskudd av at det så å si umiddelbart er behov for å sette i gang rehabilitering av bygningene på sykehjemmet. En rehabilitering det verken finnes planer for, eller er avsatt penger til på budsjettet.

Alle som har kjennskap til omsorgstjenesten i Tromsø, vet at det på grunn av nedprioritert utbygging i mange år, er stor mangel på sykehjemsplasser. Mangelen kan langt på veg betegnes som akilleshælen for eldreomsorgen i kommunen. Det innebærer at det gjennom hele året ligger utskrivningsklare pasienter på UNN som venter på sykehjemsplasser i Tromsø. Også på Helsehuset ligger det gjennom året mange pasienter som venter på sykehjemsplass. Det samme gjør flere hjemmeboende pasienter.

Altfor få sykehjemsplasser i kommunen, betyr høyst sannsynlig at det blir svært vanskelig å finne akseptable og gode omsorgstilbud til beboerne som må flytte fra Kvaløysletta. Jeg mener derfor det langt på veg er uforsvarlig å rive dem opp fra et trygt miljø til en ukjent og usikker omsorg det i dag ikke finnes noen planer for.

Min anmodning til den politiske ledelsen er snarest å trekke tilbake beslutningen om å stenge Kvaløysletta sykehjem på ubestemt tid fra 1 .juli. I stedet mener jeg ressurser må settes inn for å få bygd flere nye sykehjemsplasser, først i Kroken og deretter på Kvaløysletta. Det vil være tiltak som gir målrettet økonomisk innsparing, samtidig som det sikrer de gamle og syke som trenger det god og trygg omsorg.

Som eldrerådsleder tar jeg også sterk avstand fra den respektløse måten de opprinnelige planene om stenging av Kvaløysletta sykehjem ble gjort kjent for beboere, pårørende, tillitsvalgte og ansatte, og for så vidt også for Tromsøs øvrige befolkning.

Et spørsmål som berører og får så store og alvorlige konsekvenser for så mange gamle og syke mennesker i kommunen, må behandles politisk på en helt annen måte enn det vi har vært vitner til i denne saken.