Debatt:

Ja til fritt skolevalg

Det burde ikke være kontroversielt å gjøre noe annet enn det «alle andre» gjør. Spesielt ikke etter ti år i samme miljø, skriver Christian H. B. Giæver i Troms og Finnmark Unge Høyre.

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix  

meninger

Det finnes mange gode grunner til å ha lyst til å gå på en annen skole enn den som tilfeldigvis ligger nærmest. Kanskje man har blitt mobbet og har lyst til å komme seg vekk.

Kanskje har man venner et annet sted, eller kanskje er det så enkelt som at man har lyst til å prøve noe nytt. Med fritt skolevalg kan elevene selv velge skole uansett hva grunnen skulle være. Det mener jeg er bra.


Debatt

Nei takk til karakterbasert opptak

Ingen 15- eller 16-åringer skal med tvang måtte flytte hjemmefra for å gå på skole.


Regjeringen har bestemt at alle elever i Norge skal ha rett til fritt skolevalg. Det betyr at alle skal ha muligheten til å velge mellom minst to skoler som har de samme utdanningsprogrammene.

Norge er et stort land, og det finnes ulike behov. Derfor skal man selvfølgelig ha mulighet til å ta lokale hensyn, så elever for slipper å reise mange timer hver vei.


Regjeringen vil innføre fritt skolevalg i hele landet

Regjeringen vil innføre fritt skolevalg i alle fylker. I dag er det opp til fylkene selv å bestemme om man ønsker fritt skolevalg eller ikke.


I tillegg har regjeringen innført fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser. Det gir større frihet til de elvene som bor nær en fylkesgrense. Til sammen gjør dette at flere unge får bestemme mer over sin egen hverdag.

Som med alle andre systemer er ikke fritt skolevalg perfekt. Problemet er likevel aldri at elevene får lov til å velge selv. Hvis ingen elever har lyst til å søke seg til en skole så er det lokalpolitikerne og rektor på skolen som har et problem å løse, ikke elevene.


Debatt:

«Høyre kaller det valgfrihet, i praksis er det shopping av studiested, null forutsigbarhet og tvang»

«Fritt skolevalg» er i realiteten et «karakterbasert inntak», dersom man ikke legger inn noen begrensninger, skriver Aps Mari Martinsen Siljebråten og Marta Hofsøy.


Hvis de ansvarlige heller ikke gjør noe med det betyr det at de ikke gjør jobben sin.

Vi trenger helsesøstre som er der for oss, gode lærere som vet hvordan de skal formidle kunnskap, tilpasset undervisning og gjerne valgfritt sidemål også.

Her kan politikerne gjøre en forskjell – og det uten å ta fra oss muligheten til å bestemme over vår egen hverdag.