FRA SIDELINJA

Hvilken historie tror du på?

Spaltist Herman Kristoffersen gjør seg opp noen tanker om Bernie Sanders og Donald Trump.
meninger

Dette skal ikke handle om Harvey Weinstein som nå om dagen kreker seg rundt i støttende rullator for å sannsynliggjøre sin uskyld i overgrepsanklagene mot filmlerretets kvinner. «En mann med hans helse kunne aldri ha gjort det han er anklaget for, liksom. Han vakler jo rundt med mekanisk hjelp». I siste helg var juryen i rettssaken hans suspendert og måtte sitte hjemme og tenke over saken.

Donald Trump har nå også reist til India hvor presidenten elsker ham. Han skal være av samme typen etter det en får høre. Nå har de bygget både en mur til hans ære og drenert en hel myr av en eller annen grunn.

I Iran har man aldri hatt så dårlig deltakelse i et parlamentsvalg som akkurat siste helg. De såkalt konservative vant en kjempeseier, fordi resten av velgerne ikke så poenget med å delta. Derfor gjærer det stygt under overflaten der i landet. Politikerne bør ikke føle seg for trygge.


Fra sidelinja

Nok en frikjent amerikaner

Nå har de hatt denne såkalte rettsaken i det amerikanske senatet om presidentens måte å drive politikk på, og det gikk som alle visste at det ville gå. Demokratene hadde imidlertid håpet på å sverte ham nok gjennom dette til at han ville tape valget til høsten.


I Libanon, hvor undertegnede nettopp var, har økonomien brutt helt sammen. Der koster nå dollaren mer ute på gata enn det bankene er villig til å betale for den. Nå får en lett 125 LBT pund for den i vekslekontorene, mens bankene og butikkene betaler bare den faste kursen på 115.

At den nasjonale valutaen ikke lenger har folks tillit er et nokså sikkert tegn på kommende økonomisk styggedom. I gatene sitter nå tusenvis av arbeidsføre mennesker langs husveggene og lurer på om det fins noe arbeide fremover. Eller om en ikke heller skal knuse noen ruter til.

Nå var det nettopp primærvalg i Nevada, USA hvor Bernie Sanders gjorde rent bord. Den gamle sosialdemokraten hamla opp med hele gjengen og etablerte seg som «The leader of the pack».


Fra sidelinja:

De kaller seg gravende journalister og gir hverandre priser, men svikter når det virkelig gjelder

Hva som egentlig skjedde i Nav-skandalen bør granskes nå, skriver spaltist Herman Kristoffersen.


Historien hans vinner en slags gjenklang i de amerikanske velgermassene. Han mener at de rike og vellykkede har tynt folket sitt for å bli så utrolig rike som de har blitt. Noe må ha skjedd blant velgerne siden så mange kjøper dette budskapet. Det er liksom litt uamerikansk å være misunnelig. Der har man inntil nå trodd at når det regner på presten så drypper det også litt på klokkeren.

Om Sanders skulle bli nominert for demokratene, vil han møte en motpart som også har en minst hundre år gammel historie bak kampanjene sine. Der heter det at politikerne i Washington har gitt blaffen i sitt eget folk. Særlig gjelder det demokratene som henter sitt flertall i Kongressen.

Det er derfor han som ikke er en typisk politiker er den beste til å trosse de dumme politikerne som bare tenker på seg selv og sin egen lille elite inne i hovedstaden. Bevisene på at de er dumme og egoistiske er at de til stadighet forsøker å fjerne ham. Han er fortsatt folkets eiendom og alle som vil fjerne ham er selvsagt fiender av det samme folket.

Saken er at begge disse, både Bernie og Donald, er eiere av gamle historier. Kanskje vil de møtes i kampen om presidentvervet i november til høsten. Det skjer om Bernie holder farten fremover og ikke får et nytt slag som slår ham til bakken. Spørsmålet blir da hvem som tror på hvem her.


Måling: Sanders har mer støtte blant afroamerikanske velgere enn Biden

Bernie Sanders har nå større oppslutning blant afroamerikanske velgere enn Joe Biden, viser en ny meningsmåling fra Reuters/Ipsos.


Det skal da godt gjøres at folket havner hos Bernie Sanders. Hans historie krever mer av velgeren. For Donald er det litt enklere. Han trenger bare legge til «kommunister» i anklagene sine. Da sier han «liberale politikere og kommunister» i Washington når han skal fortelle hvem de er disse som må holdes nede for enhver pris.

Det er bare det at Amerika har overrasket før. Den første svarte presidenten i et vestlig land ble valgt der. Det var det ikke så mange som trodde den høsten.

Å velge Bernie Sanders til president til høsten vil åpne dører mot verdenspolitikken på måter vi aldri har sett før. Ikke at han eller administrasjonen hans vil bli som et skandinavisk arbeiderparti eller noe som ligner det, men kapitalismen vil kunne få seg en mektig motstander på den politiske banehalvdelen i USA.

Det vil bli reguleringer som ikke ønskes velkommen i Wall Street. De politiske forskjellene i USA vil øke. Helseforsikringen deres vil omfatte de langt fleste og noen flere kriger vil bli innrømt tapt. Likevel vil, forhåpentlig vis, ingen være dumme nok til å dele ut en fredspris til ham.

Donald har nemlig til tross for stor motstand, særlig i Europa, utrettet mye, og vil derfor bli vanskelig å slå. Muren bygges, avtaler er sagt opp, Iran er isolert. I Israel jubler sionistene over nye bosettinger. Jerusalem er blitt jødenes hovedstad. Golanhøydene tilhører Israel etter de problemene Syria sto overfor.

Ikke minst viser økonomien i USA god vekst. Presidenten har lite med slikt å gjøre der i landet, men det vet kanskje ikke velgerne. De tenker jobb og lønn.

Dette betyr at for mange så var Donald Trump en stor suksess. De fikk hva de ville de som stemte på ham. De visste nok at de fikk en mann som ikke leste bøker eller noe annet for den sakens skyld, men som var i stand til å sparke alle han ikke likte trynet på.

En som i motsetning til velgerne sine, gjorde noe med det.