Debatt:

Fellesskapet stiller opp 

I et lite land som Norge, må vi stå sammen når det gjelder. Vi ser nå den varme støtten som gis til helsepersonell, butikkansatte, renholdere og de andre som nå utgjør førstelinja i kampen mot epidemien, men som også kjemper for at vi skal kunne gå tilbake til normalen når dette er over.  

Heidi Nordby Lunde, Høyres arbeidspolitiske talsperson   Foto: Høyre

meninger

En konsekvens av alle tiltakene for å bremse smitten, er at dette også bremser økonomien. Når vi setter liv og helse først, må andre ting vike. Fra nyhetsbildet ser vi nå tilbakemeldinger på at regjeringens tiltak kom til riktig tid og i riktig styrke for å håndtere første fase av den situasjonen vi står i. Men jeg tror de største prøvelsene ligger foran oss. For én ting er å oppfordre til sosial isolasjon første uka, en annen ting er uke to og tre. Særlig dersom tiltakene faktisk fungerer og folk føler at faren er over før den reelt sett er det. På lik linje med at det kan koste oss mye dersom tiltak kommer for lite for sent, så kan det koste oss mye – og mer – om vi ruller tilbake for tidlig.

Høyre har ønsket bred enighet om avtalen som går gjennom Stortinget denne uken. Hadia Tajik og Sylvi Listhaug som står side om side er demokrati på sitt fineste, og forhandlingene gjorde en god avtale bedre.

Nå stiller fellesskapet opp. For hver dag som går, får vi presentert nye tall på nyhetene. Ikke bare på antall smittede, og i intensivbehandling. Krisen rammer arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og små og store bedrifter over hele landet. I skrivende stund er det sendt inn 113 500 søknader om dagpenger. Det skulle bare mangle at når staten innfører restriksjoner som fører til yrkesforbud, så må også staten stille opp med inntektssikring til de som ikke lenger kan jobbe for egen inntekt. Folk som plutselig står uten inntekt har regninger som skal betales. Bedriftseiere som må stenge butikkene, må fortsatt betale leie for lokalet.

Vi skal gjøre alt som trengs for sikre jobber, bedrifter og folks trygghet. Det viktigste vi kan gjøre er å gi forutsigbarhet for dem som blir permitterte og gjøre vårt for at de har en jobb å komme tilbake til, når vi er på andre siden av krisen.

Krisepakken som nå er vedtatt av Stortinget skal ta vare på folk, velferd og jobber. Permitterte får full lønn opp til nesten 600 000 kroner i 20 dager, omsorgslønn er doblet. Selvstendige næringsdrivende og studenter sikres inntekt fremover. For å sikre at små og mellomstore bedrifter har nok til å betale løpende utgifter selv om de mister inntekter, er innbetalinger av moms, forhåndsskatt og formuesskatt utsatt. Vi kutter i arbeidsgiveravgiften. Lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet skal likevel få lærlingelønn. Samtidig får kultur og idrett en krisepakke på 900 millioner kroner.

Mange av oss bidrar til kampen mot viruset fra sofaen hjemme. Vi jobber hjemmefra og går bare ut av døren når vi må. Men for sykepleiere og leger, saksbehandlere i Nav, renholdere og andre kommunalt ansatte, er dette en reell kamp som skal kjempes hver eneste dag i lang tid fremover. Vi kan være så takknemlige vi bare vil, men de som kjemper mot viruset på frontlinjen må også ha midlene de trenger. Nav, kommuner og helsevesenet får selvsagt ekstra bevilgninger som følge av pandemien.

Selv om det ikke skal stå på pengene fra staten, må vi sørge for at pengene som brukes er målretta, at de fungerer etter hensikten og kan reverseres. Vi må være forsiktige så vi ikke lar kortsiktige løsninger skape varige endringer vi egentlig verken ønsket eller så for oss.

Tiden som kommer vil bli krevende, og situasjonen endrer seg fra dag til dag – noen ganger fra time til time. Vi skal gjøre det vi kan for at Norge komme gjennom krisen med minst mulig tap. Fellesskapet skal stille opp.