Det er mye som tyder på at styreflertallet ved Nordnorsk Kunstmuseum driver en så aktiv pågående selvskading at de selv kan risikere å måtte gå. Slik saken står kan utfallet like gjerne bli at den sparkede direktøren Jérémie McGowan kommer tilbake og styreflertallet forsvinner.
Sparkingen kom som lyn fra klar himmel. For bare en drøy måned siden, da Grete Ellingsen ble utnevnt som ny styreleder, uttalte McGowan på museets egen hjemmeside at han så «fram til å bli kjent med det nye styret og utvikle Nordnorsk Kunstmuseum til et enda bedre kunstmuseum.» Et ønske som åpenbart ikke var gjensidig hos styreflertallet.
Museets nye styreleder vil ikke si hvorfor direktøren må gå på dagen: – Styret kan gjøre dette uten begrunnelse
Styreleder har ikke gitt noen annen begrunnelse for sparkingen enn at et styreflertall kan gjøre det fordi det står i kontrakten at de kan. Det er i beste fall en naiv juridisk forståelse av McGowans to års lange åremålskontrakt som ble inngått like før det nye styret tiltrådte.
Selv om det
står i kontrakten at styret uten begrunnelse kan si opp McGowan, vil en oppsigelse likevel være underlagt en saklighetsterskel. Man kan ikke si opp direktøren «just because you can». Om ikke styreleder kan legge fram saklige grunner til at Jérémie McGovan ikke er skikket til å lede Nordnorsk Kunstmuseum tyder jussen på at oppsigelsen kan være ulovlig.
En visjonær og enestående museumsdirektør
For oss som ikke har adgang til styrerommet står derfor styreleders manglende begrunnelse i hvert fall som uetisk. Den er og et brudd på det norske idealet om den type åpenhet som kreves i et tillitsbasert samfunn. Uttalelsene til styreleder Grete Ellingsen så langt tyder på at hun verner om seg selv, mer enn om McGowan og museet. Hun sier at hun verken faglig eller på annen måte er misfornøyd med McGowans ledelse. Hun vil videreføre hans opplegg fremover, bare ikke med ham.
Kommentarene de
siste dagene viser entydig at McGowan med sin ledelse har skapt et kunstmuseum som setter dagsorden. Støtten fra kunstlivet er enestående. Også de ansatte støtter opp om ham. Endelig har vi fått et kunstmuseum som setter spor, et museum å være stolt av, sies det fra overalt i kunstlivet. De mange prisene museet har fått under McGowans ledelse tyder på direktørens sterke faglige nivå.
Ansatte ved Nordnorsk kunstmuseum gir full støtte til den avsatte direktøren – og etterlyser en begrunnelse fra styret
Det er grunn til å understreke det juridisk elementære at i alle kontraktsforhold gjelder en saklighetsterskel for beslutninger. Hvis styreleder Grete Ellingsen ikke kan fremvise at den nå sparkede direktøren har opptrådt uetisk, uansvarlig eller på annen måte misligholdt sin stilling er det mye som tyder på at oppsigelsen kunne bli dømt ugyldig dersom McGowan tar den til retten.
I Tromsø har
vi et ferskt eksempel fra en annen kulturinstitusjon, Hålogaland Teater på hvordan skråsikker egenmektighet fra et styre kan straffe seg. Den blinde autoritære fremgangsmåten styret valgte, under ledelse av daværende leder Renate Larsen, da de sparket teatersjef Inger Buresund, førte til at styret til slutt ble tvunget til å trekke oppsigelsen tilbake og gi Buresund en sluttavtale.
HT-saken viser til fulle hvordan hemmelighetskremmeri i hermetisk lukket styrerom blir et skadelig ekkokammer der et styreflertall i ro og mak selv kan vaksinere seg mot korrektiv fra en våken offentlighet. På vegne av en opplyst og kritisk offentlighet er det trist å se styret i Nordnorsk Kunstmuseum praktisere en antiåpen og autoritære linje.
Det er på tide å be staten ved Kulturdepartementet som eier Nordnorsk Kunstmuseum om en reform som åpner opp det hermetisk lukkede styrerommet slik at offentligheten kan få innsyn i viktige prosesser. Det bør være uakseptabelt for eier at styreleder Grete Ellingsen har hemmeligstemplet hele prosessen.
Løser museumsdirektøren fra åremålet. Fratrer stillingen allerede onsdag
Til og med når det gjelder stemmetallene i styret har de øvrige styremedlemmene og ansatte fått munnkurv. Hun ville ikke opplyse om det var et enstemmig eller delt styre som sparket McGowan. Men vi vet at et mindretall i styret gikk imot. Det ble bekreftet nå i ettermiddag da kunstnerne i styret, Inger Blix Kvammen, Joar Nango og varamann Trygve Luktvasslimo trakk seg i protest mot flertallets behandling av McGovan.
Det er talende at det er den kunstneriske kompetansen som nå har trukket seg. Vi har i andre konflikter i kunstinstitusjoner sett at den kunstneriske kompetansen er under press. Det er et stort problem. Det er et alvorlig problem at styreleder forsøkte å kneble det kunstneriske kompetente mindretallet.
Heller ikke de ansatte fikk lov til å ytre seg. Det er oppstått en fryktkultur. De ansatte jeg har snakket med uttrykker enorm redsel for å si for mye. Det er deprimerende for alle som ønsker åpenhet i det norske samfunn. Slik kan vi ikke ha det i en offentlig kulturinstitusjon i Norge. Til sist er det vi som innbyggere i dette landet som finansierer Nordnorsk Kunstmuseum over skatteseddelen.
En styreleder for museet er i siste instans å betrakte som vår tillitsvalgte. Da får Grete Ellingsen og styreflertallet vise seg tilliten verdig og forandre kurs i retning større åpenhet, om de sitter lenge nok til å gjøre det da.