3. mars ble Jernbaneforum, Norges viktigste jernbanekonferanse, arrangert for 17. gang – nå i Oslo kongressenter. Foruten toglyst, grønt skifte og reiseliv, var sømløs mobilitet og konkurranseutsetting årets temaer. Vel vitende om at Nord-Norgebanen heller ikke denne gangen sto på agendaen, valgte Tromskomiteen for jernbane likevel å delta, sammen med sin søsterorganisasjon Aksjonsgruppa i Nordland.

Tradisjonelt åpnes disse arrangementene av samferdselsministeren. Knut Arild Hareide fremsto som engasjert togtilhenger med å si at jernbanen er svært arealeffektiv, gir minimering av klimagassutslipp og økt trafikksikkerhet.

Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik fulgte opp med at mer gods på bane vil samsvare med “Klimakur 2030,” at veisektoren produserer støy, støv og mikroplast, og at det dermed er ønskelig at jernbane noen ganger prioriteres fremfor vei.

Erik Røhne i CargoNet etterlyste bedre rammebetingelser for godstransport på tog, slik at den ikke fortsatt skal tape økonomisk i forhold til godstransport på vei.

Ordføreren i Voss, Hans Erik Ringkjøb, brukte sin egen kommune som eksempel på at samarbeid gir gjennomføringskraft. Aktører med interesse for kommersiell utvikling av næringer innen reiseliv og kultur mm, samt boligbygging, hadde inngått forpliktende samarbeid i området rundt jernbanestasjonen. Resultatet var så vellykka at han konkluderte med at enhver by/bygd som har en jernbanestasjon, har vunnet gullbilletten.

Av oss baneløse togentusiastiske nordboere krevdes både stålsetting og en dose galgenhumor for å fordøye fortløpende påstander/spørsmålsstillinger som:

* Der transportsektoren er en del av problemet, er toget løsningen.* Hva kan fremme tog som reiseform i Norge?* Jernbane er ei sikker fremtidsinvestering.* Hvordan kan toget spille en hovedrolle i det grønne skiftet?* Jernbanen løser fremtidas utfordringer.

Utenforskapet ble komplett av norgeskart der alt nordom Narvik konsekvent var utelatt på storskjerm.

Men Bent-Joacim Bentzen, fylkesråd for samferdsel i Nordland, skal roses for at han i sitt foredrag om reiselivsutvikling i Nordland nevnte at Nord-Norgebanen vil styrke turistnæringa ytterligere.

Siden Oslo-turen foregikk med buss og tog, ble noen formiddagstimer ledige i påvente av Dovrebanen nordover. Tida ble brukt på Vestre gravlund på søk etter gravminnet til Ole Tobias Olsen, med rette kalt Nordlandsbanens far. Det var uproblematisk, da bautasteinen raget 4–5 meter opp i været.

For en del år siden fant jeg en biografi om Ole Tobias Olsen og Nordlandsbanen, av Just Borch og utgitt på Cappelens forlag i 1945.

Biografien beskriver et fascinerende og fargerikt menneske med evner i alle retninger, med voldsom virketrang og sug etter kunnskap. Ole Tobias ble født i Dunderlandsdalen i 1830, få km sør for Polarsirkelen. Han har ei lang merittliste som student, lærer, prest og organist, fotograf og pianostemmer for å nevne noe. Han var utadvendt, spredte godstemning rundt seg og samla folketoner, eventyr og sagn fra Nordland.

Etter flere år i Kristiania stifta han Nordlændingernes forening «for å gjøre kolonien kjent i sør.» Samme år var han i England og hadde der sitt øyeblikk som skulle styre hele hans videre vei gjennom livet: Under besøk på Verdensutstillingen i London så han jernbanevogner med fersk iset fisk sendt fra Skottland og Doggerbank. Jernbane kunne få kvalitetsfisk fra nord ut på verdensmarkedet, og til en høyere fiskepris!

Ti år senere skrev Ole Tobias en artikkel i Morgenbladet «Om en jernbaneforbindelse mellom Nordland og St. Petersburg over Haparanda.» Han ble så ansatt ved jernbanedirektørens kontor som teknisk fotograf og senere ved konstruksjonskontoret. Han brukte alle muligheter til å fremme Nordlandsbanens nasjonale, kulturelle og økonomiske betydning for Norge.

Ved siden av sin prestegjerning i Hattfjelldal (1883–1904) var han ei fremsynt og drivende kraft for Nordlandsbanen gjennom sine verv i Jernbanekomiteen og som ordfører i Amtsformannskapet. Men det skulle gå 40 år med opp- og nedturer før Stortinget i 1923 (året før Ole Tobias døde) vedtok bygging av Nordlandsbanen fram til Bodø.

Inspirert av «vårt møte» på Vestre gravlund, ble biografien lest på nytt etter hjemkomsten. Det ble et overraskende sterkt gjensyn. Ikke med Ole Tobias – hans historie var velkjent. Men det var uventa at motstanden mot Nordlandsbanen rundt forrige århundreskifte skulle være til forveksling lik motstanden, fra enkelte hold, mot videreføring av den (strekningen Fauske–Tromsø/Harstad) nå i nyere tid.

Eksempelvis:* Trafikkdirektør Segelcke hadde lite håp om at vårt tynt befolkede land hadde råd til å bygge flere jernbaner. (1877)* Statsminister Erna Solberg: «Det er for dyrt å bygge jernbane i tynt befolkede områder.» (iTromsø 14. sep. 2018, Nordlys 28. nov. 2016)* Stortinget i 1882: Denne galskapen som bygging av en Nordlandsbane ville være, burde det ikke bli mer tale om.* Tidligere stortingspolitiker fra Nordland, Tor-Arne Strøm: «Så langt tilbake som i 1992 begravde daværende samferdselsminister, Kjell Opseth, Nord-Norgebanen. Det samme bør ansvarlige politikere gjøre i dag.» (Fremover 11. juli 2019)* Statsbanenes statistikksjef mente med matematisk sikkerhet å kunne fastslå at Nordlandsbanen ville bli en underskuddsbane så storslått at den helt ville ødelegge landets velferd. (1908)* Siviløkonom Kjell Magne Rystad: «Denne banen fortjener ikke å bli båret fram i nasjonale medier. Til det vil bygging av Nord-Norgebanen være en åpenbar voldtekt av norske skattebetalere.» (Nettavisen 17. juli 2019)

Trond Johansen og Anders Beitnes deltok som fagspesialister i kostnadskalkylen for 2019-utredningen av Nord-Norgebanen. De fremholder at dersom utredningen hadde tatt hensyn til optimale traséløsninger og moderne teknologiutvikling, ville det kunne gitt en besparelse på 30–40 milliarder. Altså 80 milliarder istedenfor 120 milliarder.

Nå som oljefondet i forbindelse med koronapandemien er åpna for krisepakker på om lag 20 milliarder i måneden, fortoner en Nord-Norgebane seg til sammenligning som høyst overkommelig.

For syv år siden mellomlanda samferdselsminister Knut Arild Hareide på Prolog stasjon på Olsborg, da som leder for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Der uttalte han at mangel på jernbane i nord var en skamplett for Norge. (Troms folkeblad 4. juni 2013)

Vil han at denne skampletten skal overleve også hans vakt?