For mange år siden herjet en schläger på datidens spillelister: «Din munn svarer nei, nei – dine øyne svarer ja!» Det handla om en forelska mann som fikk nei på sitt frieri, men han så på henne at hun egentlig mente ja.

Nylig leste jeg ei større saksutredning fra administrasjonen i Tromsø kommune, og den gjaldt hyttebyen som noen ønsker å bygge i Håkøybotn. Denne saken skal nå opp i utvalg og kommunestyret for behandling. Da tenkte jeg på den gamle schlägeren, men med «motsatt» innhold.

For nå var det tydelig at sjøl om konklusjonen var «ja», så var svaret egentlig «nei». Og ikke bare «nei», men «nei, nei, og atter nei!!»

Området hvor man planlegger hyttebyen – som ligger i tilknytning til et planlagt alpinanlegg – er grundig utreda med tanke på viktige forhold, som f.eks. vannforsyning, naturmangfold, allment friluftsliv, klima, reindrift. På alle disse er konklusjonen at inngrepene vil være negativ/svært negativ/ kritisk negativ, at det ikke vil være mulig å sette inn avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene, og at inngrep kan stå i direkte motstrid til den vedtatte klima-, miljø- og energiplanen for Tromsø kommune.

Arne-Wilhelm Theodorsen

Det betyr at

området vil bli en hytteby – og bare det – dersom planen vedtas. Området vil bli helt ødelagt for alt som har å gjøre med reindrift, allment friluftsliv, bevaring av naturmangfold og binding av CO₂ i klimasammenheng. Det er i det hele tatt en slakt av ideen om at etablering av en hytteby kan kombineres med noe som helst annet.

Så kommer rosinen i pølsa: På tross av alt dette er likevel innstillinga fra administrasjonen i Tromsø kommune positiv. Man ønsker at kommunestyret godtar de foreslåtte planene, på en slik måte at enkelte uoverensstemmelser knyttet til reindrift og vannforsyning kan avgjøres i megling hos Fylkesmannen.

Da klarer jeg ikke å holde meg: «Din munn svarer ja, ja – dine øyne svarer nei!»

Argumentene som administrasjonen bruker for å gå inn for hyttelandsbyen, er knyttet til turistnæring/reiseliv, samt å øke Tromsøs attraktivitet, noe som kan gjøre at flere vil bosette seg i kommunen. Andre argumenter som brukes (ikke i innstillinga, men i andre sammenhenger) er at det kan være et viktig prosjekt for bygg- og anleggsnæringa, og at prosessene som har gått inntil nå tilsier at kommunen må godkjenne prosjektet.

I reiselivet har det vært et ønske om å få fram et skikkelig destinasjonsprosjekt i Tromsøs nærhet, slik at Tromsø kan befeste sin posisjon som et nasjonalt/internasjonalt senter for vinterturisme. Sjøl om det etter hvert stadig oftere er reist spørsmål om dette er bærekraftig for klimaet, har selskapet som vil bygge dette stått på.

Når vi nå i den absolutt siste tida opplever ei krise som i høyeste grad også angår næringsliv generelt og reiseliv spesielt, kan det være grunn til å stille spørsmål om det er denne type reiselivsprosjekter man bør satse på i fremtida.

Argumentet om at dette vil styrke kommunens attraktivitet er ikke nærmere begrunna i innstillinga. Er dette skikkelig utredet eller er det en påstand som hentes fra utbyggerens glansede brosjyrer? Og for å sette det enda mer på spissen: Er et slikt anleggs påvirkning på attraktivitet og bolyst i Tromsø på noen måte vurdert opp mot attraktivitet og bolyst som kommer fra vanlige folks muligheter til å drive et aktivt friluftsliv?

Når det gjelder bygg- og anlegg så er det viktig og riktig at Tromsø kommune bidrar til at lokale aktører får oppdrag som sikrer virksomhetene og sikrer arbeidsplasser. Men dette må skje i tråd med overordnede strategier for samfunnsutviklinga, også innenfor områder som reindrift, friluftsliv, naturmangfold og kamp mot klimaendringer, og ikke stå i direkte motsetning til disse.

Den samlende argumentasjonen for hyttebyen er i stor grad basert på «money talks», mens naturen sjøl ikke snakker. I hvert fall synes det som om at det er flere som ikke hører på hva naturen sier.

Så til sist til argumentet om at det har vært så mange og lange planprosesser i denne saken at nå må bordet fange, nå må vedtakene stadfestes, nå må det bli slutt på omkampene. Det synes jeg ikke holder. En omkamp er at man behandler en sak på nytt ut fra samme informasjon og kunnskap som man har hatt tidligere, men man mener at tolkninga av dette må tas på nytt.

Det er ikke det som er tilfelle her. I løpet av de siste årene er det fremkommet ny og svært viktig informasjon og kunnskap innenfor områder som allment friluftsliv/folkehelse, naturmangfold og ikke minst klima. Da er spørsmålet om man skal legge dette til grunn for de vedtak som skal fattes nå, eller om man utelukkede skal bruke kunnskap og informasjon som fantes i forrige årtusen?

Etter mitt syn er det å si nei nå ikke omkamp, det er ny vurdering basert på ny og oppdatert informasjon og kunnskap. Tromsø kommune bør derfor si nei til Arctic Centers planer om en hytteby på Finnheia i Håkøybotn.