Det er nå mer lønnsomt å redde klima og miljø, enn å ødelegge det. Et bredt politisk flertall bak krisepakkene må sørge for en ny politikk som redder både økonomien, klima og naturen.

Myndighetene har hendene fulle med å håndtere koronakrisen, samtidig som arbeidsledigheten er oppe i 15 prosent. Politikerne må klare å holde flere tanker i hodet samtidig. Viruset må bekjempes, samfunnshjulene må holdes i gang, samtidig som staten må løfte frem personer og bedrifter som vil skape nye bærekraftige arbeidsplasser.

Norge og landsdelen har alltid vært, og vil i overskuelig fremtid være, avhengig av å eksportere varer og tjenester globalt. En ny politikk må ta utgangspunkt i en global verdensøkonomi, selv om nasjonalistiske strømninger og proteksjonistiske holdninger nå gjør seg sterkt gjeldene.

Den enkleste og raskeste måten å holde hjulene i gang på, er å fremskynde investeringer i infrastruktur. De store nasjonale og regionale utbyggingene i form av flyplass, veier og kunnskapsbygg må fremskyndes. Tromsø lufthavn er klar for realisering.

Avinor må om nødvendig få statlige garantier, slik at de kan fortsette sitt ambisiøse investeringsprogram. Nybygget til Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø Museum på Strandveien og E8 i Ramfjord må startes opp så raskt som overhodet mulig.

Lokale og regionale myndigheter må også straks bli enige om en byvekstavtale med Samferdselsdepartementet. Avtalen vil sikre finansiering av et helt nødvendig og etterlengtet løft på veinettet for alle trafikanter i Tromsøregionen, enten du går, sykler, tar buss eller kjører. Det er også helt nødvendig å satse i regionens distrikter med oppgraderinger, rassikringer og vedlikehold på fylkesveiene til Hansnes, Tromvik, Lyngen og Malangen.

Den vanskeligste delen av gjenreisningen er å skape ny industri basert på regionens ressurser. Det er snart investert over fire milliarder fra privat kapital i landbasert oppdrett av fisk innenfor det tidligere Troms fylke. I Astafjord, Salangen, Dåfjord, Lyngen, på Senja og Skjervøy yngler nå laks i splitter nye oppdrettsanlegg basert på resirkuleringsteknologi. Biologisk produksjon av proteiner og fettsyrer i form av laks, er noe verden fortsatt heldigvis higer etter.

Kommunen har de nødvendige naturgitte og menneskelige ressursene. Tromsø har svært gode forsknings- og forvaltningsmiljøer innenfor fiskeri og akvakultur, samt dyktig fiskere og oppdrettere.

Fylket, staten og private bedrifter har gjort fremsynte investeringer i forsknings- og utviklingsinfrastruktur. Nå bør fiskeri- og akvakulturgründeren dyrkes frem, for å skape nye biologiske industriproduksjoner til lands og til vanns. Ny teknologi for oppdrett av fisk i landbaserte og offshore oppdrettssystemer testes nå ut her.

Kommunestyret og Tromsø havn, med fremsynte havnedirektører og styreledere, har allerede sørget for et godt grunnlag for videre vekst for sjørelatert næringsliv. Det er gjort milliardinvesteringer i utbygginger som Grøtsund industrihavn, Tromsø passasjerterminal og den nye fiskerihavna på Skattøra.

Grøtsund industrihavn er knapt halvveis ferdigstilt. Det er behov nå behov for å justere formålet for industrihavna og området rundt. Dagens oljepris og hensynet til klimaet gjør det lite sannsynlig med et olje- og gasseventyr der i overskuelig fremtid.

Området har dypvannskai, er på til sammen på over 1.000 mål, og er en av den aller største muligheten for å skape ny industri i regionen. Tromsø havn bør i samarbeid med ordfører, kommunestyre og kommunens nærings- og eiendomsavdeling raskt legge en ny strategi for næringsutviklingen av Grøtsund industrihavn og tilstøtende næringsarealer.

For å trekke samfunnet ut av krisen, og skape nye miljøvennlige arbeidsplasser, er det helt nødvendig med et samspill på nytt nivå mellom privat kapital, næringsorganisasjoner, kommunene, fylkeskommunene og statsapparatet med sine departement, direktorat, universitet samt virkemiddelapparatet. Grunnforskning på universitetene og anvendt forskning på forskningsinstituttene er helt nødvendig for å forske frem nye industrieventyr.

Regjeringen har åpnet dørene på vidt gap i Innovasjon Norge og Forskningsrådet for nye prosjekter. Bedrifter og kreative mennesker som våger, kan nå, med staten i ryggen, satse på innovasjon, ny teknologi og kommersialisering av nye forretningsmuligheter.

Det er helt nødvendig at Troms og Finnmark fylkeskommune og kommunene klarer å følge opp sitt ansvar i gjenreisingen av næringslivet gjennom det lange, tunge løftet som lokalsamfunn i landsdelen nå står foran.

Krisestabene som nå bekjemper koronaviruset bør etter hvert endres til krisestaber som bekjemper arbeidsledigheten og befolkningsnedgang gjennom å legge til rette for nye jobber. Det blir spennende å se hvilke bedriftsledere, fylkesråder og ordførere som tør å ta ledertrøya i dette arbeidet.