Debatt:

Hvor mye av vegvesenets veiledning er blitt brukt i Ramfjord?

Hva har gått galt med ca. 30 års planprosess i Ramfjord og hva sier vegvesenets Håndbok V710 om planlegging av store veiprosjekt? Det undrer forfatteren av debattinnlegget.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

meninger

Målgruppen til denne håndboka er først og fremst Statens vegvesens planleggere og deres konsulenter. Håndboka er også for planleggere i kommuner og fylkeskommuner, samt for andre myndigheter (politikere!) som skal utarbeide og behandle vei- og transportplaner.

Håndboken tar for seg de fleste utfordringer et prosjekt som ny E8 gjennom Ramfjord kan by på. Det gjelder eksempelvis krav til planer, plan- og bygningslovens virkemidler, samarbeid, organisering og aktuelle aktører. Likeså nevnes metoder for medvirkning og samarbeid, utredningsmetoder og analyseverktøy.

Håndboka bygger på tre hovedprinsipper:

1. Den skal bidra til å gi berørte parter større mulighet til innflytelse på vei- og transportplanleggingen.

2. Den skal bidra til at det blir fremskaffet bedre underlag for beslutninger om utbygging av vei- og transportanlegg.

3. Den skal bidra til effektiv planbehandling, og at gjennomføringen av tiltak blir mindre konfliktfylt.

Jeg vil peke på følgende forhold som etter min mening har vært sviktende i prosessen underveis i planleggingen av ny E8 Ramfjord:

God planprosess

Kommunedelplan er den vanligste plantypen for oversiktsplanlegging av vei- og transporttiltak. Slik plan kan benyttes for de fleste planavklaringer. Reguleringsplan bør ha forankring i en slik kommunedelplan. Tidsgevinsten ved å utelate kommuneplannivået vil i de fleste tilfeller gå tapt når oversiktsplanvurderinger blir etterlyst i løpet av prosessen.

I desember 2019 sender Statens vegvesen reguleringsplan for E8 langs vestre trasé ut på høring. "Vi har allerede et grunnlag for reguleringsplanen, noe som gjør at vi sparer en del tid i planleggingsfasen. Planen fra 2011 skal oppdateres slik at den svarer til dagens lover, forskrifter og veiledere. Vi kan være ferdige med dette arbeidet i løpet av 2020" – sier prosjektleder i Statens vegvesen, Jøran Heimdal til avisa iTromsø 19.12.2019. Slik har man altså holdt på å "lappe på" gamle planer fremfor å få til en helhetlig oversiktsplan før man går i gang med reguleringsplaner.

Søking etter ulike alternativer

En oversiktsplan for vei som avklarer linje- og standardvalg, skal inneholde drøfting av reelt sett forskjellige alternativer med konsekvensanalyse og tilhørende kostnadsoverslag. Derved oppnås fleksibilitet i beslutningen om valg av alternativ. I prosjektet Ramfjord har man ved flere anledninger for "å spare tid" gått rett på reguleringsplan når man på politisk og byråkratisk nivå har blitt enige om nye alternativ.

Generell erfaring fra alle former for planlegging viser at mulighetene for å påvirke planresultatet avtar ettersom planleggingen går fremover. Samtidig øker kostnadene og tidsforbruket ved å foreta endringer i forhold til beslutninger som er tatt underveis i planleggingen. Dette understreker behovet for god innsats tidlig i planleggingen. Derfor er det som oftest rett å "rykke tilbake til start" i planprosessen når det oppstår problemer underveis.

For det vestlige alternativ, som i dag er aktuelt, mente Statens vegvesen følgende i 1999: «De store investeringskostnadene og det høye samfunnsøkonomiske underskuddet forsvarer ikke en utbygging etter dette alternativet. SVV vil derfor ikke anbefale en utbygging etter dette alternativet og vil varsle innsigelse mot dette alternativet». Her er vegvesenet vel arrogant eller uttaler seg mot bedre viten. Det naturlige ville heller være å "rykke tilbake til start".

Ovennevnte håndbok V710 sier noe om mulig nytt transportarbeid ved et nye veiprosjekt. Med grunnlag i planer for samordnede areal- og transportplaner bør veiprosjekter vurderes opp mot alternative kollektivtrafikkløsninger og utbygging av et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Det er derfor helt naturlig at en plan for ny E8 i Ramfjord også inneholder løsninger for gammel E8 og FV91 mot Ullsfjord og Lyngen.

Politisk styring/behandling

Plan- og bygningsloven legger opp til en samordning av planarbeidet som skal bidra til å finne gode løsninger for ulike interesser. Samordning vil ikke nødvendigvis gjøre det mulig å finne løsninger alle er tilfreds med. Det viktige er å finne fram til de reelle verdikonfliktene og synliggjøre dem. Så blir det de politiske beslutningsorganer som avgjør hvilke verdier som skal tillegges mest vekt.

I den lange planprosessen med ny E8 i Ramfjord har nok politikerne vært for mye opptatt av trasévalg og andre plandetaljer fremfor vektlegging av verdier. Og Statens vegvesen og Tromsø kommune har gitt politikerne dette spillerommet. Så har det blitt for mange kokker og mye søl!