Det har seg nemlig slik at en av hovedleverandørene til norskspråklig rikdom, folket på Senja, nylig har produsert et nytt ord som fortjener oppmerksomhet.
Det var under en hyttetur i helga at tildragelsen fant sted. Jeg var sammen med et par flotte mennesker her fra byen, folk med røttene godt spredd utover det nordnorske landskap, samtidig som de har fått mye luft under vingene opp gjennom årene og har sett verden. Det var derfor naturlig for dem å oppsøke mulighetene i nærområdet, for å se om det ikke dukket opp noen interessante skapninger.
Det gjorde det. De møtte noe så sjelden som en senjaværing med hytte på fastlandet, og han hadde mye på hjertet. Det var under denne passiaren at det nye ordet dukket opp, i den delen av samtalen der man er i ferd med å gå litt tom men plutselig kommer på at det er en stor verden der ute, og at det i denne store verden fins en president som er mer foruroligende enn noe vi noen gang har sett.
-Han e en perleidiot, kom det fra senjaværingen. Perleidiot, tenkte byfolket, hvor kom det fra, er det premieidiot han mener? Men det var det ikke, forklaringen på dette lingvistiske krumspringet lot ikke vente på seg.
En perleidiot er en slags foredlet idiot, skulle det vise seg, en idiot som trer stadig tydeligere frem jo mer en pusser og gnikker på overflaten. Til slutt skinner idiotiet lang vei, som en perle.
Det kjennes trygt å si at mine venner vendte tilbake fra turen i oppløftet tilstand, en slik ordrikdom er det ikke ofte man blir til del, og når det attpåtil kunne innkasseres et nyord, var det ikke måte på begeistring. De var muligens på jakt etter rare skjell og steiner, men fant et rart skjellsord i stedet. Det er utrolig hva en kan finne ute i naturen bare en bruker sansene.
Nå er spørsmålet om perleidiot kan bli inkorporert i alminnelig talemål, og kanskje til og med en dag havne i Norsk Akademis ordbok, eller noe slikt. Språkrådet har jo en tradisjon for å kåre årets nyord, jeg mener det er all grunn til å mobilisere for å få perleidiot på kandidatlisten. Utfordringen er antall brukere; jeg har en følelse av at perleidiot ikke er skikkelig befestet på Senja engang, det er antakelig fortsatt et nokså lokalt ord.
Språkrådet synes å være opptatt av at ord ikke bare er gode, men populære også. Det var jo ikke måte på den gangen vi fikk «askefast», alle var begeistret for både selve ordet og ikke minst det faktum at det endelig skjedde noe i verden som fikk betydning for hverdagen vår, en stakket stund. Men asken forsvant jo, aske er i det hele tatt en langt mer flyktig ting enn idioter, de blir ikke borte. Derfor har perleidiot et større brukerpotensial, på sikt.
Det er uhyre sjelden at jeg kommer over noe slikt som dette i våre dager. At det plutselig bare kommer en fyr vandrende på stranda med et helt nytt ord i ermet, som han attpåtil har laget en helt presis definisjon av. For en gave. I våre dager, med bruk av alle mulige tekstlige hjelpemidler på datamaskinen, har det blitt vanskeligere og vanskeligere for vanlige folk å være språklig kreativ.
Det kommer nemlig en liten krøllstrek under ordet hver eneste gang du skriver noe som ikke står i ordbøkene. I denne teksten, for eksempel, ville den Store, Usynlige Norsklæreren at jeg ikke skulle skrive «idiotiet». Jeg var uskikkelig og gjorde det likevel.
Det er derfor helst elitene, og ikke senjaværinger i kjeledress, som skaper nyord i våre dager, de som lever av å lage merkelapper og definisjoner på det som skjer, slik som journalister og forskere, for eksempel.
Da får man litt mer høyverdige nyord, som katastrojka – altså en blanding av katastrofe og perestrojka, en slags politisk kommentar innbakt i ordet. Et annet ord jeg har kommet over i den senere tid er stjernefamilie, som i motsetning til kjernefamilie ikke kapsler seg inn, men stikker ut her og der med mine og dine barn og svigers i alle retninger.
Både katastrojka og stjernefamilie er fine, nye ord som gir både perspektiv og hjelper folk til å resonnere. Perleidiot, på den annen side, kommer fra folkedypet, en uppercut fra Senja, det hjelper verken på resonnement eller perspektiv, det bare slår fast noe alle innerst inne vet: Er du idiot så er du idiot, det gjør det bare verre om du forsøker å pusse på fasaden.
Min kandidat til årets nyord.