Det er viktig at skolestarten skjer innenfor trygge rammer, og at både kommuner, skoler og statlige myndigheter gir så mye informasjon som mulig om beslutningen og hvordan åpningen skal skje, slik at både foreldre og barn kan føle seg trygge og bekvemme. Måneder med inngripende tiltak skaper naturlig nok usikkerhet.

Skolen er ikke bare en arena for undervisning, men også en daglig trygg havn for lek, sosialisering og utvikling. Det er der man møter likesinnede i samme alder, og det er der man får vennskap som for mange varer livet ut.

Det heller ikke til å stikke under en stol at barn og ungdom med vanskelige hjemmeforhold har vært ekstra skadelidende, og er ei gruppe som har betalt en høyere pris for myndighetenes tiltak enn resten av oss. Til tross for at dette har blitt nevnt og problematisert i talløse debatter og diskusjoner rundt stengingen av skolene, er det ungene og ungdommene selv som har måttet tatt støyten.

Derfor er det ekstra gledelig at helsemyndighetene og regjeringen nå vurderer det trygt å åpne opp igjen.

– Så langt det lar seg gjøre, skal elevene få en mest mulig normal skolehverdag tilbake i neste uke, uttalte kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) da åpninga ble annonsert. Likevel blir det ikke en skolehverdag som elevene eller lærerne kjenner den, og det er opp til lokale myndigheter å tilpasse skolehverdagen slik at den etterlever smitteverntiltakene.

Det kan gjøres ved kortere skoledager, eller at ikke alle elevene er på skolen samtidig. Logistikkutfordringer rundt plass i klasserommene, skoleskyss og generelle smittevernhensyn vil også være krevende for den enkelte skole, og det er viktig at både lærere, elever og renholdspersonell føler seg trygge.

I Tromsøs skolesektor har det blitt vedtatt kraftige kutt fra kommunens politiske flertall. Årsaken er det dundrende overforbruket i kommunen. Forrige ukes prognoser viste at det er anslått 120 millioner i overforbruk, bare i år. Disse pengene må nå hentes inn.

Men vi vil advare mot å kutte i sektoren som skal danne grunnlaget for vår felles fremtid. Det er ikke elevene eller lærerne som har brukt skattepenger over evne, og det er følgelig dypt urimelig at de bør ta regninga.

Det er dessuten verdt å rose både lærere og elever for hvordan de har klart å løse utfordringene med hjemmeskole. Tekniske utfordringer og selvdisiplin har satt alle og enhver på prøve, og det er nok ikke få foreldre eller foresatte som har blitt gjort berettiget bevisst på den daglige jobben som legges ned hver dag av både læreren og elevene. At skolen utgjør en av våre viktigste samfunnsfunksjoner visste vi fra før. Denne perioden har bare gjort oss mer klar over det.