Nyheter fra iTromsø 15/5- 2020: På grunn av smøreolje og/eller hydraulikkolje-lekkasje til grunnvannet ved Raudfjell vindmøllepark, kan beboere i Kattfjorden ikke drikke vann fra lokale vannverk. «Ikke engang puss tennene med dette vannet», er smittevernoverlege Trond Brattlands klare beskjed.
I bladet Nordlys samme dag har representanter fra Naturvernforbundet et innlegg: «Naturen taper i kampen for det såkalte grønne skiftet». Sitat: «Det blir grunnleggende feil å ta i bruk frisk og uberørt natur for å bygge ut såkalt utslippsfri og fornybar energi og industri.»
Atter en gang blir klima og miljø satt opp mot hverandre. Hvor mye natur skal man rasere for såkalt å redde klimaet? Det er nå mitt spørsmål.
Som beboer på Kvaløya fulgte jeg med sommeren 2019, da skip lastet med deler til vindmøllene passerte gjennom sundet. Lossing skjedde innerst i Kattfjorden. Deretter ble vindmølledelene fraktet med spesialbiler opp på fjellet, der et nett av veier var bygget for tungtransport.
Når man tar alt dette i betraktning, hvor blir klimagevinsten av? Vindmøllene er en stor «mekanisk sak» som trenger omfattende vedlikehold. Tid for aktiv produksjon er kanskje 20 år, så må de skiftes ut med enda mer bruk av energi.
«Onde tunger» sier at grunnen til at de som ønsket å modernisere gamle vannkraftverk, ble nektet dette på grunn av at «lobbyen» som arbeidet for vindturbiner var for sterk. «Onde tunger» sier videre at det er lobbyene som «ruler» på Stortinget!
Hvor mye «mastergrad» må man ha for å skjønne at vindmølle-kraft aldri blir lønnsom i forhold til vannkraft, – verken økonomisk eller klimamessig? Eller er det aldri snakk om lønnsomhet, – er det heller prinsippet som råder her?