Kommunikasjonsbransjen. En gjeng rever som med manipulative retoriske grep forsøker å pådytte folk meninger, holdninger og behov? Ansatte med bindinger og lojalitet som gjør oss uegnet til å fremme et objektivt budskap? Eller en profesjon som har som jobb å bringe ofte balansert og ofte nødvendig kunnskap til befolkningen?
De siste ukers enorme behov for informasjon i forbindelse med korona-pandemien har vel egentlig gitt en del av svaret: Profesjonell kommunikasjon er essensielt – i samfunnslivet generelt, og i krise spesielt.
Jørgen Ferkingstad, kommunikasjonsansvarlig for Altinn under Digitaliseringsdirektoratet, sier det så godt i et innlegg hos Kommunikasjonsforeningen:
«Sjelden har behovet for informasjon og kommunikasjon vært større enn under de siste ukenes koronakrise. Helsemyndighetene har jobbet dag og natt i mange uker og har mottatt tusenvis av henvendelser fra mediene og andre. De fleste har nok lagt merke til at det i hovedsak er fagfolk, politikere og ledere som har vært i ilden i nyhetssendinger og debattprogrammer, fra tidlig morgen til sent på kveld. Hvis disse ikke hadde hatt kommunikasjonsfolk til å være førstelinje mot mediene, finne fram faktaopplysninger og avtale intervjuer og debattdeltakelse med mye mer, hadde de neppe klart å oppvise så imponerende grad av åpenhet og tilgjengelighet».
Den samme Ferkingstad slår fast at det blir anslagsvis 95 prosent feil når mediene og politikere fremstiller kommunikasjonsmedarbeidere i staten som PR-rådgivere og spinndoktorer.
«De fleste av oss jobber med grunnforutsetningene for at det er så høy tillit mellom innbyggere, næringsliv og myndigheter her i landet – nemlig åpenhet, tilgang til forståelig og korrekt informasjon og medvirkning i utforming av politikk, ordninger og tjenester», sier han.
Det gjelder ikke bare kommunikasjonsmedarbeidere i Staten.
Mange av oss i Kommunikasjonsforeningen Nord-Norge er mennesker med en profesjon som går ut på å servere et budskap så klart at mennesker uten tilknytning til det aktuelle fagområdet har mulighet til å forstå. Vår jobb er å sørge for at nødvendig informasjon kommer ut til definerte målgrupper i en språkdrakt som gjør budskapet tilgjengelig for dem som trenger det. Enten det nå har med bankvirksomhet, ressurshåndtering, sykehusdrift, universitetsstudier eller forskningsformidling å gjøre. For å nevne noen av våre ståsteder. Vi er slett ikke bare ute etter å male glansbilder. Vi er pålagt gjennom offentlighetsloven å gi innsyn, og en av våre viktigste oppgaver er å bidra til åpenhet i organisasjonene vi representerer.
Heldigvis spiller vi ofte på lag med våre gode formidlingskolleger – journalistene – for å nå ut med budskapene. Vi hjelper mediene med å fortelle også de vanskelige og negative historiene.
For hvem er det som holder seg med egne kommunikasjonsfolk – i tillegg til de profesjonelle kommunikasjonsbyråene og de profilerte politikerne? I tillegg til alle dem som skal selge en vare?
Jo, det er de som har budskap du som innbygger i Norge faktisk har bruk for. Kommuner, fylkeskommuner, banker, sykehus, universitetene, forskningsinstitutt, serviceorganisasjoner type NAV, Statens vegvesen og så videre, frivillige organisasjoner som Den Norske Turistforening, Norsk Folkehjelp og Røde Kors, Leger uten grenser, og mange, mange flere
Og politi og påtalemyndighet. Der politimyndigheten før var avhengige av mediene for å nå ut med sine budskap, som ofte hastet å få ut, treffer de nå «folk flest» på sosiale medier. Politiet har derfor valgt å selv definere sin kommunikasjon ved å gå ut med den selv via digitale plattformer.
Mange tenker på samme måte som politiet. Det er noe av grunnen til at kommunikasjonsbransjen er i stadig vekst.
Vårt poeng er at det er forskjell på PR-rådgivere, ansatte i profesjonelle kommunikasjonsbyrå, spinndoktorer og ansatte på ofte små kommunikasjonsavdelinger i stadig flere bedrifter, organisasjoner og institusjoner.
Vi er sju i det nyvalgte styret i Kommunikasjonsforeningen Nord-Norge. Vi deler en felles interesse og omsorg for det spennende kommunikasjonsfaget, og vi har hver vår jobb vi mener har samfunnsnyttig betydning. Den travelheten mange av oss har kjent på de siste ukene, har gitt oss styrke i troen. Og glede over at vårt bidrag i samfunnslivet faktisk er etterspurt og viktig.
Det er selvsagt «brogede breve» også blant oss som har formidling som profesjon. Men mørke krefter er vi altså ikke.
Verken vi, som jobber i kommunikasjonsbransjen nordpå, eller dere som mottar våre budskap, enten de nå blir pådyttet eller oppsøkt, har grunn til å se mørkt på det.