«Kaptein Sabeltann» inntar vakre Fagereng-fjæra

Kjell R. Rotvold er svært negativ til byggeprosjektet på Fagereng.

MOTT BYGGEPLANER: Kjell R. Rotvold som har skrevet dette innlegget er i mot utbyggingsplanene på Fagereng. Dette bildet har han tatt selv fra området.  

meninger

Med velfylte Skattekister i lasterommet ryktes det at Byggebransjens og Senjas egen konfliktvillige «Kaptein Sabeltann, og mester i spikerpistolskyting, nå har kastet loss. Kursen er satt imot den siste rest av byfolkets mest brukte strandområder og friluftatraksjoner sør på Tromsøya.

Vi husker han i god erindring med sine første brede sjøbein satt under landerobringen ute på Tomasjordnes, med det Norrøne navnet «Balder» i baugen. Årelange tumulter med svingende Sabel og skuffede boligkjøpere, ble kun forsvart av den gang Brannmester Nils Ove Sollid. Han ladet sine pistoler med brannvernlovene og fyrte løs, og ble utnevnt til «Årets John Wayne».

Skuddredde, feige politikere og saksbehandlere knuget seg til sine partiprogrammer og lunkne kaffekopper og krøp under skrivebordene. Vi så en skute med sitt nye navn «Rabalder» i hekken, da den til slutt forsvant sørover og ut Rystraumen. Nå vet kanskje de fleste hvem som nærmer seg fjæra borte på Fagereng.

Tromsø kommune har igjennom de siste årene lagt vel til rette Sør på Tromsøya, for at eiendomsbaroner har fått oppfylt sine enkle motiver. Nemlig å bygge «stærkasser» tett, billig og selge dyrt for på nytt å få fylt opp sine utbyttekontoer. I et unødvendig presset boligmarked gjør Tromsø kommune svært lite for å medvirke til å balansere boligmarkedet som utfordrer spesielt unge nyetablerte.

Å søke til sjøen og fjæra er svært attraktivt for oss alle. Men lite av nye friarealer er satt av på Sør Tromsøya til tusenvis av tilflyttede unge aktive barnefamilier med behov for rekreasjon og friluftsliv. I vårt gamle «Telegrafbukta» er det nå ofte trafikkaos og fullt av folk på det begrensede området. Tromsø Kommunes Parkeringskontor ligger som «Gjedda i sivet» når været slår til, med bøter nærmere 1000 lappen ovenfor de mange som uvitende hygger seg i fjæra.

Senjas «Kaptein Sabeltann» antas som tidligere å ha ladet kanonene skarpt med advokater og konsulenter. Han vil helt sikkert slippe å stille med særlig grovt skyts når han nærmer seg Rådhuset i Tromsø. Her vil han bli møtt med saksbehandlere og politikere som neppe vil rekke en eneste hånd til forsvar for de mange som de siste årene har brukt sin familieformue på boliger og vakre hager med roser. De vil nå trolig bli lagt i en endeløs skygge av kjedelige og enkle «Estlandsbarakker». Saken vil erfaringsvis bli avgjort til fordel for utbyggeren. Vi aner altfor ofte et kollektivt gisp av kjedsomhet i Rådhussalen, så lenge slike saker ikke berører dem selv. Etterpå leser vi i avisene avliringen med den vanlige leksa, – «bor man i en by må man tåle det aller meste av fortetting».

Det beskjedne arealet på Fagerengjordet vil bli fylt opp med hele 14 blokker i tallet. Det er enkelt å få til slike omfattende inngrep i vår by, – man søker om 16 og oppnår målet – de 14. Videre praktiseres samme strategi for høydene, – man søker om 8 – så blir det som planlagt 6 etasjer. Administrasjon og politikere går hjem blide og fornøyde og tror at man har forhandlet med den trassige og furtende utbyggeren. Han kan deretter triumferende, med et bredt smil feire begivenheten med en halvliter på Skarven.

Nå er markedsføringen allerede startet hvor området nå kalles for Telegrafbukta 2, hvilket er svada ifra ende til annen. Vi vil som vanlig se en innsalgskampanje som inneholde svulstige ordvalg med minimale men lokkende friluftselementer for forhåndserklærte heldige boligkjøpere. Noen få vantroende politikere av ulike valører skal lokkes til omvendelse med gammel krigspropaganda, med lovnad om et langt og lykkelig politisk liv om en stemmer for en sti og et par gapahuker. En fattig trøst for dem som taper livskvalitet, boligverdier og rosene i hagen.

Nå må absolutt alle som ønsker å bevare området, samle seg i protest. Vi som har levd en stund husker meget godt en svært lik situasjon for 20 år siden. Hvor en stor landskjent utbygger måtte kapitulere og forlate sitt ervervede område med en lenge planlagt boligblokk på «Parkstua» – like i grensen til Folkeparken. I spissen for denne aksjonen fant vi parhestene Marie Fangel og Arnt Ryvold. Et svært vellykket korstog med fakler, som slo ut politikerne i den grad at de bokstavelig krøp til korset. Utbyggeren satt igjen med mange millioner i tap etter en svært langdryg saksbehandling. Da er det kanskje et håp. Men faren er at i Tromsø kommune er man mest god på krangling, og viktige saker «dulter» i stedet endeløst fram og tilbake, mer lik kursen på rekvedstokkene i dagens flomstore Målselva.

«Kaptein Sabeltann» ifra Senja sier at byfolket plages med høyt gress og har proklamert å ankomme som slåttekar med nyslipt Sabel, slik at friluftsfolket kan reddes der ute på Fagerengjordet. Da vil han i alle fall bidra litt med ideen om å gjenetablere de flotte hesjene vi husker ifra få år tilbake, som familiene Grunnvåg og Lium alltid sørget for. La det bli det første forsvarsverket han blir møtt med når han runder spissen på «Grindøya».

Har vi et lønnlig og siste håp om at Alpinamatørene ifra sin mislykkede utforkjøring i «Finnheia», – Arbeiderpartiets Tove Karoline Knutsen og Jarle Heitmann finner hverandre imellom hesjene på trygg grunn? Det bør innby til gammel kjent romantikk og kanskje litt politisk «pusking i graset», om ikke andre politikere skulle finne interessen stor nok, etter middagsluren.

Aller best vil det være om den tidligere sangstjernen Tove Caroline renset strupen, og på ekte Senjadialekt utøve en «nattavise» til «Kaptein Sabeltann», får å få han i søvn. Da vil anledningen være passe til å få han og spikerpistolen surret til et par «6 tomms 6», og sende han med floa ut Rystraumen, og sørover tilbake til Senja.