Onsdag la Arctic Center fram en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og ganske så friskt og freidig påstår styreleder og direktør i selskapet at de tar klimautslipp på alvor. Årsaka til at de ikke har tenkt på slike ting var at de ikke var klar over «alt dette med myr», men at de nå hadde gjort akkurat det politikerne hadde bedt om. Rapporten var jo et soleklart bevis på at utbygginga er så miljøvennlig som det går an.

Jeg har lest rapporten, den er slett ikke så skråsikker i sin konklusjon som det Arctic Center hevder. I rapporten står det i klartekst at det hefter store usikkerhet ved tallmaterialet, all den tid det kun er basert på kart og ord og ikke egne feltundersøkelser. Det er heller ikke tatt stilling til praktisk gjennomførbarhet og anleggsteknisk realisme i alternativene. Det konkluderes med at en utbygging i henhold til reguleringsplanen vil medføre tap av myrområder som i dag framstår som intakte. Det gjentas i konklusjonen at det er usikkerhet omkring myrdybden.

Denne rapporten endrer ingenting i saken om Finnheia i Håkøybotn. Fortsatt ønsker Arctic Center å bygge ut slik at det blir plass til 347 hytter og 400 leiligheter. Fortsatt vil et særdeles viktig naturområde raseres. Fortsatt skjer dette ved at jorda har blitt ekspropriert. Fortsatt vil sauebønder og reindriftsutøvere miste beitemark. Fortsatt vil det viktigste bynære naturområdet fratas folk, og det gjelder både private og offentlige ansatte. Friområder er satt under press, under dekke av at all utbygging utført av privat næringsliv er bra. Ta en tur til yttersia av Kvaløya og kikk opp på fjellene. Vindmøllene står der, folk er sjokkerte og overskuddet går til utlandet.

Ingenting er endret. Arctic Center har fått ja fra politikerne, de har fått tillatelse til å bygge alpinbakken. Det er bare å sette i gang. Men det er ikke interessant, for det finnes ikke penger til det.

I størrelse har utbyggerne bagatellisert størrelsen på prosjektet. «Et middels boligfelt» har vært benyttet, akkurat som «dette skal ikke koste kommunen ett øre». 347 hytter og 400 leiligheter er ikke småtterier. Da har jeg ikke tatt med parkeringsplasser til 1600 biler, veier og servicehus. La oss si det i snitt vil oppholde seg tre personer i hver av enhetene, det blir 2241 personer. Det er flere enn innbyggere i Salangen, eller Vardø for den saks skyld. I tillegg kommer alle som skal til og fra for å kjøre på ski – hvis det blir noe av det. Hvem skal betale for utbygginga av veiene? Er det tatt høyde for beredskap, skal Arctic Center bygge brannstasjon og sykehus?

Det er fortsatt en hest, ikke en enhjørning vi snakker om her.

Tromsøs reiselivsnæring er inne i sin verste krise. Det er sørgelig. Jeg tilhører dem som mener en sterk reiselivsnæring er særdeles viktig for kommunen, og jeg håper aktørene kommer ut av det på best mulig måte. Det gagner oss alle.

Men det betyr ikke at vi panisk skal si ja til alt. Vi må ta inn over oss konsekvensene av økt bruk av naturen. Vi kan ikke godta at allemannsretten frarøves oss bare fordi noen næringslivsaktører vil tjene enda mer penger.

Jeg vil på nytt presisere at jeg skriver dette innlegget som en helt vanlig innbygger i Tromsø kommune: Jeg har ingen familieforbindelser med grunneierne, jeg tilhører ikke noe politisk parti og har ingen næringsinteresser i området, heller er det ingen i min familie som har det. Jeg er heller ikke registrert i samemanntallet. Jeg skriver dette utelukkende på grunn av at jeg mener noen bør si fra på vegne av naturen og folk som er glad i den.

Og jeg vet at enhjørning er en fantasi, like mye som å kalle rasering av Finnheia for miljøvennlig.