For fire år siden valgte daværende statsminister Erna Solberg (H) og de tidligere justisministrene Odd Einar Dørum (V) og Knut Storberget (Ap), å prioritere å ta en tur til Lakselv i Finnmark for å feire tiårsjubileet for finnmarksloven. Her skulle anledningen benyttes til å statuere ovenfor en skeptisk befolkning i Finnmark hva statsmakta mener om finnmarksloven! Statsministeren fortalte i talen sin at hun aldri var i tvil om at hun ville prioritere dette tiårsjubileet.

Statsministeren understreket i sin tale at hovedårsaken til opprettelsen av finnmarksloven var å ivareta samenes interesser. Hun sa blant annet at «Finnmarksloven ivaretar det samiske perspektivet. Samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv er nevnt spesielt i formålsparagrafen.»

Statsminister Erna Solberg kunne ikke komme utenom at det er lav oppslutning om finnmarksloven i Finnmark, også blant samene. Hun avsluttet sin tale med å si at «Jeg har stor tro på at oppslutningen om forvaltningsmodellen for Finnmark vil øke blant finnmarkingene.»

Det må også nevnes at tidligere justisminister Knut Storberget i sin hyllest til finnmarksloven sa at «Jeg mener denne modellen å gjøre det på vil stå seg nasjonalt og internasjonalt, også over lang tid.»

Nesten nøyaktig ett år etter den politisk, topptunge hyllesten av finnmarksloven, gjorde et enstemmig kommunestyre i Karasjok et vedtak som i sin konsekvens innebærer krav om at finnmarksloven ikke lenger skal gjelde i Karasjok kommune. Kommunestyret vedtok å fremme krav om at Finnmarkseiendommen (Fefo) overføres i kollektiv eie til befolkningen i kommunen. (Finnmarksloven gjelder kun på Fefo sine eiendommer.)

Det er her på sin plass å opplyse om at Finnmarkskommisjonen lyttet til dette tydelige politiske signalet fra kommunestyret og vedtok at utmarka i kommunen eies kollektivt av befolkningen i kommunen, ikke av Fefo. Blir dette vedtaket stående, vil finnmarkslovens bestemmelser opphøre i kommunen.

I ettertid har Kautokeino kommunestyre og Tana kommunestyre gjort enstemmige, likelydende, vedtak som Karasjok kommunestyre. Det meste tilsier at kommunestyrene både i Porsanger og Alta vil følge etter.

Fire år etter hyllesten har altså to enstemmige kommunestyrer i to samiske kommuner og et enstemmig kommunestyre i en kommune med et betydelig samisk innslag (Tana kommune.) gitt klart og tydelig uttrykk for at de ikke ønsker at Fefo skal bestå i deres kommune – og dermed som en konsekvens – at finnmarksloven ikke skal fortsette å gjelde i deres kommuner.

Alle de spørreundersøkelser som er gjort blant befolkningen i Finnmark om deres syn på finnmarksloven viser at det har vært og er stor skepsis til og motstand mot loven, også i Indre Finnmark. Hver gang dette har blitt påvist, har tilhengere av finnmarksloven hevdet at bare en informerer godt nok og bare finnmarksloven får lov til å virke, så vil oppslutningen om loven øke. Ingenting tyder på at de har fått rett i sine forhåpninger, heller tvert imot. Nå har denne misnøyen med Fefo og dermed med finnmarksloven, kommet opp til den offentlige overflaten også ved de nevnte kommunestyrevedtakene.

Seniorrådrådgiver ved Sametinget Torvald Falch forteller i boka «Sametinget. Institusjonalisering av en ny samepolitikk» (2018) at «Det er ingen tvil om at Sametinget har lav legitimitet i sine nære omgivelser.»(s. 197)

Det er ingen tvil om at Karasjok- og Kautokeino kommuner tilhører Sametingets nære omgivelser. Det er heller ingen tvil om at dersom Sametinget velger å gå imot det som disse to kommunestyrene har gitt uttrykk for, vil den politiske legitimiteten til Sametinget bli ennå lavere i deres nære omgivelser.

Uansett: Opprettelsen av finnmarksloven ble først og fremst begrunnet med at den skulle ivareta samenes interesser. Når kommunestyrene, til og med i dette området, gir et så utvetydig politisk signal om at de ikke vil at finnmarksloven skal gjelde i deres kommuner, så spørs det om ikke finnmarkslovens dager er talte. Hvilken legitimitet har finnmarksloven tilbake i dag når ikke en eneste folkevalgt i disse kommunene (Blant dem flere tidligere og nåværende sametingsrepresentanter.) står opp og forsvarer finnmarkslovens berettigelse i sin kommune?

Statsminister Erna Solberg sitt store politiske prosjekt, som hun skrøt så av i sin tale i Lakselv, og samtidig fremhevet at hun var med på å dra i land som «sameminister», må i dag kunne sies å være politisk bankerott i Finnmark.