Om Vegvesenet får det som de vil, vil Ramfjordens utløp praktisk talt bli stengt med en steinfylling på 450 meter og ei bru på 870 meter ved Leirbakken hvor fjorden er på sitt smaleste og strømmen på sitt sterkeste. Vannutskiftningen bremses ned, hvor mye vet ingen, ei heller Vegvesenet som har plikt til å undersøke dette.

De har etter alt å dømme ikke gjort seg noen tanker om hvor mye lengre isen blir liggende om våren, og prognoser har de ikke.

Hvor lenge har isen ligget hvert år, og hvor mye varierer det? Heller ikke dette ser de ut til å satt seg inn i. Hvis fjorden hittil har vært dekket av is 5–7 måneder per år, vil 2–5 uker utgjøre en årlig vinterforlengelse på 10-25 prosent. Denne «gaven» fra Vegvesenet er det nå kun kommunestyret som kan stoppe.

Ramfjorden er som kjent en fiske- og gytefjord med et isfiske som strekker seg utover hele vinteren. Fiskekvantum og fjordens biologi vil bli sterkt påvirket om dagens åpne fjord mures delvis igjen av en gigantisk steinfylling.

Ramfjorden har fram til nå vært et populært reisemål for de mange turistbåtene som besøker fjorden om sommeren. Vil fjorden forbli en like attraktiv destinasjon?

Ferskvannstilsig og vannutskiftning er mindre om vinteren med isdekket enn om sommeren. Med bru og lang steinfylling blir vannutskiftningen redusert hele året med en dødere fjord som ganske sikkert resultat. Hvor mye dødere fjorden vil bli og hvor mange arter som vil forsvinne, vites ikke.

Isen går hver vinter så langt ut i fjorden som til Leirbakken, det vil si der hvor Vegvesenet vil plassere ei ny bru med steinfylling i fjordens smaleste område. Når sjøen er dekket av is og frosttåka stiger over bruas kjørebane (10-35 meter over havflata), hva skjer da med trafikksikkerheten? Er dette tatt inn i ulykkesberegningene vedrørende vestre E8-trase?

Brakkvannstilstander kan bli resultatet hvis vannutskiftningen blir for dårlig. Ingen ønsker en brakkvannsfjord. Hvorfor er det da ingen som vet hvor grensen går, og hvorfor er det ingen debatt om Vegvesenets eksperimentering med det biologiske fjordmiljøet?

Isgangen om våren er et kapittel for seg, forskjellig fra år til år. Isen brytes opp i varierende størrelse og tykkelse, blant annet avhengig av iskantens avstand fra Leirbakken. Med innsnevret fjordmunning er det fare for oppsamling av is ved brua, og presset mot pilarene kan bli voldsomt.

Daglig forskjell på flo og fjære varierer med årstidene. Hvor sikker kan man være på at ikke en større del av Sørbotn og Nordbotn blir liggende vannløs ved langfjæra? Og hvor skadelig kan det være?

Her ligger det mange interessante forskningsprosjekter for UiT og studenter med erfarne forskere. En del av problemet er at Vegvesenet ikke følger opp plikten de har til å undersøke og utrede konsekvenser. E8-saken skal etter planen avgjøres i august 2020, og da ligger ikke fakta på bordet, i alle fall ikke fra Vegvesenet.

Hva mener studenter og forskere ved UiT om konsekvenser for fjordlivet? Meningsytringer om dette hadde vært av stor interesse.

Hvilke av artene i fjorden er marginale, hvilke arter står i fare for å bli utslettet ved dårligere biologiske forhold i fjorden og hvilken betydning kan sjølivet ha for rødlistede arter blant plantelivet på land?