Debatt:

Klimaskader, myr og vindkraft

Naturen har gitt Norge de ypperste forhold for vindkraft. Den må brukes til naturens beste, mener kronikkforfatteren.

  Foto: Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

meninger

Den fossile energien skal byttes ut med fornybar til en overkommelig pris, med minst mulig naturinngrep og være realiserbar innenfor de første par tiårene. Hos oss står landbasert vindkraft igjen som det beste tiltaket fordi alle andre alternativer er vernet, for smått, for dyrt eller tar for lang tid.


Vindkraft må forankres lokalt

De to direktørene i Norwea og Energi Norge hevder at folk flest forstår at utbygging av ny vindkraft bidrar til lavere strømpriser og flere arbeidsplasser.


Man kunne tenke at de som profitterer mest på de skadelige utslippene ville bruke av sine ressurser til å begrense følgeskadene. Her til lands er det ikke enighet om det. I en virkelighet hvor klimaendringene ødelegger naturen rundt oss, velger noen å heller fokusere på at synet av vindmøller kan føles forstyrrende. Fra dette perspektivet utvikles argumentasjonen. Det hevdes at vi ikke har bruk for mer kraft, at vindkraft har negativt klimaregnskap, at handel mellom nasjoner er galt og at vindkraft både er ulønnsomt og gir superprofitt(?!).

Motvind tar det enda et hakk videre. I ren Donald Trump-stil påstår de at NVE er inkompetente, at det norske rettsvesenet er udugelig og at klimasaken er en bløff. De driver en ørkesløs debatt hvor målet er å stoppe ethvert tiltak mot klimaendringene. Tiden går, klimaskadene forverres og en stadig voksende byrde overlates til de neste generasjonene.


Debatt:

Nye vindkraftverk skal ikke forankres – de skal stanses

Direktørene bryr seg ikke med noe så banalt som å begrunne, for ikke å si dokumentere, at vi har bruk for mer vindkraft.


Hittil har halvparten av de norske palsmyrene tint vekk. Mer enn ti tusen kvadratkilometer bjørkeskog, vierkratt og myr er klimaskadd av lauvmakk og sopp. Flom og ras øker i hyppighet og omfang. Kostnadene til erstatninger for - og tiltak mot klimaskader ligger nå rundt 5 milliarder kroner i året her i landet og øker. Summen representerer byggverk og dyrket mark, men de aller fleste flommer og ras treffer uberørt natur. Terrenget rives opp, vendes, spyles vekk og dreneres.

I boka «C – Karbon» beskriver professor Dag O. Hessen karbonets kretsløp. Han forklarer hvordan myr tilføres næring fra omgivelsene og produserer metan, CO2 og lystgass i en balansert prosess. Dreneres myra faller vannivået, mer myrmasse eksponeres for luft og produksjonen av klimagasser øker inntil ny balanse er opprettet.

Derfor bør ethvert inngrep i myr bør være godt begrunnet. Tiltak som bygging av hyttebyer, nydyrking og opprettelse av golfbaner berører myr uten å gi noen klimamessige fordeler. Regneeksempelet under viser at vindkraft derimot gir et svært positivt klimaregnskap.


Vindkraft til havs, ikke på land

Mange opplever vindkraft på land som store inngrep i natur og landskap, det er ikke en god løsning, mener forfatterne av debattinnlegget.


I et vindkraftverk med 50 moderne turbiner kan 30 % av det direkte arealbeslaget (oppstillingplasser, bygninger og veier) antas å være i myr hvis man tar litt i. I levetiden på 25 år gir anlegget utslipp fra myr, bygging og drift på 0,3 millioner tonn klimagasser. Hvis vi lar være å bygge hentes krafta som EU-kraftmiks og gir utslipp på 8,3 millioner tonn.

Vi sparer atmosfæren for 8 millioner tonn klimagasser ved å bygge vindkraftanlegget. Det utgjør 16 % av de årlige utslippene fra Norge.

Spør du om ikke vindturbinene heller kan bygges i Tyskland er svaret at i Norge produserer et tilsvarende vindkraftverk 40 % mer enn i Tyskland. Det er en formidabel forskjell som i eksempelet over utgjør mer enn 3 millioner tonn klimagasser.

Naturen har gitt Norge de ypperste forhold for vindkraft. Den må brukes til naturens beste.

Trond Blix jobber som overingeniør ved UiT. Tidligere har han jobbet som lærer, enøkkonsulent, i interkommunalt kraftselskap og i vindkraftselskap.