«Black lives matter» heter det for tiden. Mennesker med samvittighet bærer slike plakater. De skammer seg over at det har gått så langt at svarte blir slått ned på av politiet i USA og andre steder.

Det er fordi fengslene er fylt til randen av svarte forbrytere som utgjør en stor del av kriminaliteten i USA. Det fins bare 13 prosent svarte i USA, men de er betydelige i statistikken for innsatte i landets fengsler.

De er også fattigere. De bor gjerne også konsentrert i visse områder i byene. Såkalte ghettoer. De ruser seg og om alle verdens sosiologer hadde fått uttale seg, ville de blitt en svært utsatt risikogruppe vi burde bygge et bedre sikkerhetsnett rundt.

Politiet ser dem, og pådrar seg vreden til alle verdens humanister. Det ropes om politireform og nye regler for pågripelse av folk, men presidenten i USA lover å stoppe all reform av et politi han mener gjør en god jobb.

Hva er det som skjer i vår verden? Noe bobler alltid opp fra undersiden av samfunnene våre. Sist var det Metoo-kampanjen som stjal alle overskriftene. Mange er blitt satt i fengsel og karrierer er blitt lagt i grus på grunn av dette. Helt fortjent. Etter hvert er vi blitt enige om at der makt misbrukes til å skaffe seg seksuelle fordeler er dette helt forkastelig. Harvey Weinstein og andre storforbrukere av dette maktmiddelet har sikkert fortjent å sitte for eskapadene sine.

I slike kampanjer fins det alltid en del overreaksjon. Noen blir litt for ivrige her og slenger rundt seg med beskyldninger de senere må trekke tilbake. Dette ser vi også i kampanjen «Black lives matter» hvor man nå river statuer av betydelige statsmenn som man mener har vært på feil side i slike saker.

Slaveriet er en epoke som på overflaten sluttet etter den amerikanske borgerkrigen. Men likevel prøver noen å bruke en ny erkjennelse og slik skru klokken tilbake. Sporene til borgerkrigen lar seg ikke utslette så lett, viser det seg.

Vi hvite mennesker i vårt eget lille hjørne av kloden har ikke mye å slå oss på brystet av. Vi har faktisk vært med på det meste. En gang var vi i lille Norge opptatt av å holde jødene unna landet vårt. Vi laget egne lover mot dette folket. Det var når Europa samstemt ville holde dem borte fra våre hvite områder.

Lovparagrafen ble omsider fjernet ved hjelp av salig Henrik Wergeland. Etter det var det mange av oss nordmenn som delte nazistenes syn på jødefolket. De mente også at jøder befant seg under rottene i hierarkiet og skulle utryddes. De måtte gi seg på 6 millioner siden krigen sluttet da.

Til alle tider har det vært mennesker som ikke har falt i smak hos oss. Bare nevne sigøynere og tatere som man sørget for å kastrere for å unngå at de spredte seg i folkemassen. Så var det nordlendingene som etter hvert ble erstattet av pakistanere.

Hva er det med oss? Er vi blitt rene tullinger i vår jakt på dem som er annerledes? Er vi som er født med en slags arisk sølvskje i munnen blitt helt tullete?

Eksemplene er gamle, kan man si.

Er de det? Hva med sannhetskommisjonen som skal se nærmere på fornorskningsprosessene ovenfor samefolket? Som vi vel vet lever dette folket blant oss på det som skulle være likeverdig vis. Kongen sier det. Likevel vet vi at mye av det som har skjedd er forhold vi ikke lenger vedkjenner oss. Internater og tvangsopplæring i andre språk enn det norske. Ikke bare det. Samisk ble effektivt forbudt i skolen i mange år og har fravristet mange samer deres eget språk. Joik var lenge forbudt. Det ble sett på som fyllerør og bannskap.

Når regjeringen for et par år siden sendte ut en høring om hvorvidt en skulle sette i verk en sannhetskommisjon for å finne ut av dette en gang for alle, var det ikke bare jubel som møtte dem. Samer syntes det var nødvendig å snu alle steiner, mange vanlige nordmenn også. De som fremstår som ivrige sameskeptikere var selvsagt av en annen oppfatning. De ville ikke ha mer av dette og syntes det ble for mye samepolitikk av det.

Den største overraskelsen kom den gang fra landsdelens største avis. De advarte mot dette tiltaket fra regjeringen og sa det var et unødvendig tiltak siden alle kjente til dette nå. De ville derfor ikke stille seg bak en slik kommisjon og ba regjeringen la være å stable den på beina.

Denne gang lyttet heldigvis ikke regjeringen til denne avisa. Som også sier den også skal dekke samenes sak.

Dagfinn Høybråten ble formann for kommisjonen og herfra ønskes den alt godt. Kan man noen gang få for mye sannhet i en verden hvor løgn spres lettere enn noen gang før?