I et innlegg i iTromsø 14. juli hevder Jens Ingvald Olsen at jeg har bløffet offentligheten. Olsen får selv stå for sine tolkninger av intervjuet i Nordlys, men det er på sin plass å redegjøre for fakta.
Til oppklaring må jeg få klargjøre følgende. Det er Tromsø kommunes eget selskap Tromsø Havn som har inngått avtale med den amerikanske marine om anløp av marinefartøy, også reaktordrevne ved Tønsnes havn. Forsvarets operative hovedkvarter har fasilitert kontakten og bistått med sin kompetanse. Dette være seg behov for beredskapsplanverk og andre spørsmål.
Det er en krevende utvikling
i global sikkerhetspolitikk. Vi ser stormaktsrivalisering, nedbygging av internasjonale organisasjoner og økt militær aktivitet, også i våre nærområder. Alliert tilstedeværelse, øving og trening i fredstid er en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk. Denne baserer seg på medlemskap i NATO og det er bred politisk enighet om dette. Anløp av reaktordrevne fartøy fra allierte land til Norge utgjør en del av den samlede allierte aktiviteten i Norge og våre nærområder.
Reaktordrevne fartøyer, i første rekke ubåter, har gjennom flere tiår jevnlig anløpt norsk territorialfarvann og norske havner. Det har vært en økning i antall anløp de senere år. Dette må ses på bakgrunn av økt alliert oppmerksomhet omkring de nordlige havområdene. Noe som har vært en ønsket utvikling fra norsk side. I takt med økt aktivitet har man sett behov for bedre fasiliteter i nord for anløp med denne kategori fartøyer.
Bedre tilrettelegging for anløp av reaktordrevne ubåter i nord innebærer ingen ny politikk eller noen form for prinsipiell endring med hensyn til alliert aktivitet, siden slike anløp allerede har pågått gjennom flere tiår. Det ligger heller ikke an til noen større økning i ubåtanløp som følge av tilretteleggingen.
Tønsnes Industrihavn ligger godt innenfor det geografiske området vi fra norsk side gjennom en årrekke har tillatt alliert militær aktivitet i. I valget av havn har sikkerhetshensyn veid tungt. Det samme har nærheten til gode kommunikasjoner og annen infrastruktur fordi det kan være aktuelt med mannskapsskifte, etterforsyning av varer og andre tjenestebehov. Det vil være et begrenset antall anløp og havneanlegget vil kunne benyttes til andre formål store deler av året.
I intervjuet med Nordlys sa jeg at beredskapsplanverk, rollefordeling og rolleforståelse var viktig i en slik prosess. Dette var også tema i det omtalte møtet med tidligere varaordfører Jarle Aarbakke. Dette var ikke et møte jeg innkalte til men et møte tidligere ordfører Kristin Røymo ba om over telefon i juni 2019. Etter påtrykk fra meg, lyktes det å få politisk ledelse i Tromsø kommune i tale tidlig i september samme år. Et godkjent beredskapsplanverk, at planverket er øvet, og at de forskjellige aktører kjenner sine roller og ansvar er viktig å ha på plass for all aktivitet i Tromsø havn. Før dette er på plass vil ikke anløp av reaktordrevne fartøyer finne sted.
Samlet sett betyr det arbeidet som nå blir gjort at kommunene får et oppdatert beredskapsplanverk som også ivaretar trafikk av reaktordrevne fartøyer og risikorelaterte slep som foregår langs kysten. Videre får kommuner og relevante beredskapsressurser koordinert og avklart sine roller og myndighet. Til slutt vil berørte kommuner og myndigheter få øvd dette planverket.
I denne prosessen har jeg hele tiden tilstrebet åpenhet. Det vil jeg fortsette med og når alle forutsetninger er på plass vil det avholdes et folkemøte for å informere om disse anløpene.
I innlegget beskriver Jens Ingvald Olsen sin aktive rolle som lokalpolitiker i disse spørsmålene. Som innbygger i Tromsø tillater jeg meg å etterspørre hans innsats for å få på plass og øvd et godt planverk for aktivitet ved kommunens havner og kaier.