Selv om norske fritidsbåter nesten bare er i bruk noen måneder om sommeren slipper de ut en halv million tonn CO₂. Det viser data fra 2017 som Miljødirektoratet har innhentet, og for å sette tallene i perspektiv svarer en halv million CO₂ til nesten en tredjedel av utslippene fra innenriks flytrafikk.
Mens det i dag selges flere elbiler enn biler på fossilt drivstoff er det fortsatt en liten andel elbåter i Norge. Med målene i Parisavtalen og Norges egne klimaambisjoner vil 2020-tallet stå i elektrifiseringens tegn, og for å kopiere suksessen fra norske veier tror vi i Fortum det er nødvendig med politisk handlekraft.
Den norske elbilrevolusjonen hadde heller ikke kommet uten ildsjeler, pådrivere og politikere som åpnet opp for gratis bompassering for elbiler, fritak for engangs- og årsavgiften og momsfritak.
Andre viktige politiske bestemte vedtak har vært gratis offentlige parkeringsplasser og muligheten for å kjøre i kollektivfeltet, i tillegg til at lengre rekkevidde og utbygging av ladestasjoner har gjort elbiler mer konkurransedyktige.
Her er tre mulige tiltak som kan starte den grønne bølgen:
1. Pilotprosjekter
Hvis vi skal lykkes med innovasjon og produktutvikling, enten det er på motorer, batterier eller ladeteknologi, er det nødvendig med kontinuerlig testing og læring. Pilotprosjekter med offentlig støtte, enten det er gjennom statlige ordninger eller fra kommunale budsjetter, kan spille en viktig rolle for å bygge opp kompetanse på elbåter i Norge.
Norge har lang erfaring fra maritime næringer som kan brukes inn i en ny og fremtidsrettet industri.
2. Ladeinfrastruktur
Langs norske veier utlyser Enova konkurranser om områdeutbygging av offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur i utvalgte områder hvor det er behov for offentlig støtte. Hvorfor ikke gjøre det samme for ladestasjoner i gjestehavner, båtplasser og marinaer?
Det finnes allerede lokale initiativer, som i Arendal, hvor Miljødirektoratet har gitt tilskudd til å utrede behov for tilrettelegging og løsninger for å fremme elbåter.
3. Økonomiske incentiver
I dag finnes det over 600.000 fritidsbåter med motor eller seil som fremdrift i Norge. I Regjeringens «Klimakur 2030» blir båter med lav fart, som snekker, joller og seilbåter, trukket fram som spesielt egnet for elektrifisering. Men samtidig påpekes det at «svært høy investeringskostnad er en stor barriere».
Derfor er det behov for støtteordninger. Norge kan for eksempel se til Sverige, som i en periode dekket 25 prosent av kjøpesummen for elmotorer begrenset opp til en støtte på 10.000 kroner. Det er også mulig å tenke seg momsfritak, som vi har på elbiler.
Det finnes allerede grønne alternativer fra norske båtprodusenter, som Polar, Pioner og Green Waves, og flere andre aktører følger nøye med på utviklingen. Rekkeviddeangsten bør også bli stadig mindre; i år har belgiske Domani lansert en båt som kan kjøre opptil 100 nautiske mil, fra Oslo til Risør, på én ladning.
Mange som har kjøpt elbåt hevder at det er en behagelig måte å kjøre båt på. Bortsett fra bølgeskvulpingen, hører du stort sett bare et lite sus fra propellakslingen. Elmotorer krever generelt også mindre vedlikehold.
Selv om fordelene med elbåt er mange, både for miljøet og båteieren, trenger vi en blanding av entusiaster og ildsjeler, gründere og etablerte aktører, samt fremsynte politikere for å starte en grønn bølge på våre blå hav.