Saksfremlegget fra kommunen er på 29 sider og merknadsbehandlingen 54 sider pluss kopi av alle merknader. Planbeskrivelsen for reguleringsplanen fra Vegvesenet for E8 vestre trase er på cirka 80 sider, i tillegg til en haug med vedlegg og dokumenter i saken.

Utilbørlig press på folkevalgtes behandling?

I samme utvalgsmøte 11. august har utvalget foreløpig 13 andre saker hvor noen er meget omfattende. Ved et slikt møteopplegg sikrer man at de folkevalgte IKKE har mulighet til å sette seg inn i sakene. Det er en sikring mot ubehagelige spørsmål fra de folkevalgte til såkalt ansvarlige tiltakshavere.

Denne uheldige fremgangsmåten har de folkevalgte selv anledning til å endre. Det går an å kreve ekstra møte og utsettelser for de sakene som ikke kan behandles forsvarlig. Ellers blir velgerne forbannet.

Kjøre to mil til egen fjøs?

I Sørbotn i Ramfjord er det en bonde som får eiendommen delt i to ved vestre E8-trase, mellom bolighuset og fjøset. Når han nektes å få en passerings-undergang under den planlagte E8-veien, så må han kjøre to mil hver gang fjøset skal besøkes. Han er ikke den eneste som har fått avslag på sin merknad. Dette er standard for Vegvesenets behandling av E8-merknadene.

Alle 22 merknader avvises så godt Vegvesenet klarer det, også de fra andre offentlige etater. Diktatur i praksis?

I Nordlys-intervju 5. august serverer Vegvesenet røverhistorier om hva som skjer hvis saken ikke behandles ferdig med vedtak nå. De hevder at E8 kan miste plassen i NTP (Nasjonal Transportplan) hvis regplanen ikke vedtas nå. Sannheten er at E8 er trygt inne i NTP fra før, uansett østre eller vestre trase, uavhengig av vedtak om en forfeilet vestre regplan.

Presser på for feil trasévalg.

Så hevder de at bygging blir forsinket hvis kommunestyret ikke gjør saken ferdig nå. Det er også et nytt påfunn. De forespeiler at vestre E8 kan påbegynne bygging i 2021 hvis kommunen «lystrer» i behandlingen. Sannheten er at bygging i 2021 aldri har vært aktuelt, fordi det krever plass i statsbudsjettet for 2021, altså denne høsten.

Det tidligste er byggestart i 2022, men det er også det aller tidligste, og 2023 er mer sannsynlig. Det skyldes interne prosesser i Vegvesenet som skal på plass før man kommer inn i statsbudsjettet. Så Vegvesenets prosjektleder prøver seg med utilbørlig press på de folkevalgte for å presse igjennom et forfeilet trasévalg i Ramfjord.

Dette er makt-byråkrati på sitt verste. De folkevalgte må hevde innbyggernes interesser imot presset fra Vegvesen-byråkratiet.

Påføres klimaendringer for hele Ramfjord?

Vegvesenets 30 prosent innsnevring av fjordløpet ved Leirbakken fører til redusert vannutskifting i fjorden, spesielt vinterstid med tjukt isdekke på overflaten. Hvert år ligger isdekket 5–7 måneder, forlengelsen kan bli 2–5 uker hvert år, det vil si 10–25 prosent forlengelse av vinteren i fjorden.

Vegvesenet har avvist å supplere undersøkelsen fra 2006, det vil si at vi har ingen nye måleresultater å sammenligne med. Dette er for dårlig. De har utredningsplikt, men de har ingen prognoser for isperiodens forlengelse, og de avviser problemet. Vi kan ikke ofre en hel fjord for Vegvesenets manglende hensyntagen, så vi krever utføring av analyser!

Mangelfull ulykkesvurdering.

E8 har i gjennomsnitt 16 personskader per år mellom Sørbotn og Tomasjord på E8. For vestre E8 har Vegvesenet beregnet en ulykkesreduksjon på én per år, til 15 personskader i året. Foruten at dette er et elendig resultat for 9,7 kilometer ny europavei, så har Vegvesenet «glemt» å ta hensyn til at brua med 2,87 prosent fall og stigning er en del av den nye veien. Denne brua er utsatt for frostrøyktåke og ising/fuktighet på veibelegget i xx prosent av årets dager, antallet er ukjent, og Vegvesnet har unnlatt å få utført statistikk og registrering etter undersøkelsen i 2006. Det vil si at bruas ulykkespotensial er ganske ukjent, og det er en uholdbar situasjon.

Østre trase med Tindtunnelen er vurdert av Vegdirektoratets eksperter vedrørende tunneler og sikkerhet, ikke av Vegvesnet region nord. Resultatet er at Tindtunnelen har en ulykkesprognose på 0,5 personskader pr. år, det vil si cirka 4–6 personskader når man regner med tilførselsveier, av/påkjørsler etcetera som kan være aktuelt. Østre trases ulykkesforbedring kan være i størrelsesorden 11–12 personskader per år, av 16 personskader pr. år.

Når Vegvesenet fremmer vestre E8-trase, så forventer de at våre folkevalgte frivillig skal velge en E8-trase med 3–4 ganger høyere ulykkesprognose enn østre trase. Hvordan kan slikt skje?

Fylkesmannens krav.

I brev 12. mars krevde Fylkesmannen at saken skal inneholde en utredet sammenligning mellom østre og vestre trase. Brevet ble ikke behandlet i formannskapet 17. mars, og regplanen er nå utført uten lovpålagt utredning med sammenligning av trasévalgene. Vegvesenet har intet grunnlag for en ensidig anbefaling av vestre trase.

I Fylkesmannens klagebehandling etter et eventuelt vestre trase-vedtak får vi se om det blir det mest forsinkende av alle muligheter. Østre trase er gjeldende trasévedtak, den har ferdig reguleringsplan fra 2017 som bare trenger små justeringer.

Ettersom østre trasévalg har lavest anleggskostnader og kortest kjøredistanser, så er østre trase transportøkonomisk best. Østre trase kan også gjennomføres raskest. Næringslivet vinner ved østre trase.

Vegvesenets E8-gruppe prøver å gjøre seg selv til en stat i staten ved utilbørlig opptreden og press. Kommunen er lovens planmyndighet, og de folkevalgte bestemmer selv hvor skapet skal stå. Vegvesenets merknadsbehandling har flere andre byråkratiske overgrep mot næringsliv og publikum. Vi skriver mer når kapasiteten er til stede. Velgerne må bestemme når avvisnings-regimet fra Vegvesenet skal ta slutt.