Debatt:

Gi oss hurtigruta tilbake

Vi er mange som ønsker oss Hurtigruta tilbake, men i hvilken tilstand? Og vil den være «sjødyktig» i fremtiden også, spør innleggsforfatteren.

«Roald Amundsen». Illustrasjonsfoto.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

meninger

Alle norske medier og en del utenlandske er og har vært opptatt med utbruddet av Covid-19-smitte på ekspedisjonsskipet «Roald Amundsen» nå nylig. Sannsynligvis brakt hit med det filippinske mannskapet (viser til iTromsø og Nordlys av 08.08. 2020, samt mye, mye mer).

Merkevaren «Hurtigruten» blir her satt i et dårlig lys, for å si det mildt. Men det skilles etter min mening for lite mellom de tre ekspedisjonsskipene som driver med cruise-virksomhet i Arktis og Antarktis, og vår «Hurtigruta» som stort sett bare trafikkerer norskekysten. De tre ekspedisjonsskipene «Spitsbergen», «Fridtjof Nansen» og «Roald Amundsen» er så vidt jeg vet NIS-registrert. (Norsk Internasjonat Skipsregister). Disse skipene har stort sett utenlandsk mannskap, til «utenlandsk» hyre/lønn, men vi «låner» dem vårt norske flagg som de også vet å utnytte til det fulle.

Disse tre skipene er en del av det jeg vil kalle «internasjonal business» og her gjelder andre regler. Når man innenfor internasjonal business blir utfordret eller truet av andre aktører eller staters myndigheter, går konsernet i «krigsmodus». Man innrømmer det motparten ugjendrivelig kan bevise, men heller ikke mer.

Om enda mer kan bevises, ja så innrømmer men det, men heller ikke mer. I så måte har Hurtigrutens norske talsmenn og kvinner til nå gjort alt riktig. Man har innrømmet det som norske helsemyndigheter og medier kan bevise, men heller ikke mer. I vårt trygge og gode skandinaviske sosialdemokrati kaller vi dette for å bli «drevet fra skanse til skanse», og vi kaller det uetisk. Men innenfor internasjonal business, i «Jungelen» der ute, der handler det ikke om etikk. Der handler det om å tjene penger til investorene!

Og er vi nå egentlig så opptatt av etikk her på berget? Innenfor mote- og klesbransjen har vi sett TV-reportasjer fra Bangladesh og andre lavkostland, der sydama på det nærmeste er lenka til symaskinen. Spiser lunsj mens hun skifter tråd og ser over maskinen, og pisser i et bekken nær ved. Lønna orker vi ikke engang å snakke om. Forholdene blir i vårt trygge skandinaviske sosialdemokrati på det sterkeste fordømt. Verbalt, vel å merke! For vi kjøper gjerne blusen hun sydde, for den var så fin!

Vil noen innenfor Hurtigruten Cruises ledelse noen gang bli dømt for brudd på norsk smittevernlovgivning? Det tviler jeg på! Hurtigruten Cruise vil bli ilagt en bot og enkelte ledere vil her bli sterkt kritisert for sine handlinger. Så betaler Hurtigruten boten, omplasserer noen mellomledere, og etterpå så er det «business as usual» Men jeg håper inderlig at denne saken også vil sette søkelys på NIS-registrering av norske skip.

Som dere skjønner, så er jeg en liten «nasjonalist» når det gjelder bruken av flagget vårt. Hva var det egentlig norske politikere en gang på 1980-tallet skrev under på? Er vi for all fremtid dømt til å måtte låne ut flagget vårt til denne «suppe-gjengen»? Kan de ikke bruke «bekvemmelighetsflagg» fra Liberia, Panama, Vanuatu, Burkina Faso, med flere, som alle andre i internasjonal skipsfart? Og hva tjener egentlig den norske stat i kroner og øre på dette NIS-registeret? Er det noe i nærheten av Oljefondet, eller er det bare småpenger?