Fra sidelinja:

Er korona egentlig en positiv hendelse vi trengte?

Spaltist Herman Kristoffersen mener det kan være bra for samfunnet å lære seg å leve med en bevissthet rundt smitte og fellesskap.

DEN NYE NORMALEN: Siden 18.mai må alle SAS-passasjerer reise med munnbind. Herman Kristoffersen har skrevet om korona.   Foto: Vidar Ruud

meninger

I dag er det stor oppslutning i befolkningen når spørsmålet om å stenge ned hele landet på grunn av et større koronautbrudd stilles. Dette skal man tenke litt mer over. Det har nemlig sine konsekvenser.

Norge er i dag et land i Europa som trenger samarbeid med andre. Vi har en reiselivsnæring som trenger stimulanser fra myndighetene, og folk må kunne bevege seg, koronavirus eller ikke. Vi må ha et samarbeid med EU om vaksiner i fremtiden. Det er ikke sikkert at et helt nedstengt land vil ha samme prioritet der. Noen må gjøre helt nødvendige ærender og andre har lyst til å slippe ut litt «steam» ved å kunne dra steder utafor eget land.

Vil vi virkelig bli som et Albania under Enver Hoxha, hvor grensene var stengte eller som et tidligere østblokkland, hvor køa sto på innsiden av grensen og ikke på utsiden hvor den burde vært?

Isolasjon er et farlig tiltak som kanskje utsetter oss for enda mer djevelskap i fremtiden. I dag er vi blant de beste i verden når det gjelder koronasmitte. Det kan vi godt fortsette med, selv om vi åpner litt opp. Vi har også en EØS-avtale som gjør oss til en del av det europeiske fellesskapet, enten vi vil det eller ikke. Det medfører at vi også her må forholde oss til regler som EU beslutter. Er EU åpent for reiser mellom land, så er vi også det. Vi har en åpen økonomi som trenger veier både inn og ut av landet.

Unger må få gå på skolen, idrettsfolk må få trene, og unge mennesker må få ha sin sosiale kontakt gjennom fester og den slags.

Det øker smittetallene en del. Det vet vi, det er kalkulert, og vi må håndtere det på en fornuftig måte. Smittesporing foregår, og allerede vet kanskje de kommunale myndighetene hvem som har vært på et hvilket som helst nachspiel hvor smitte har blitt overført mellom mennesker.

Derfor er en reaksjon mot unge studenter og andre som lever sine liv i skyggen av koronasmitten altfor sterke. Noe må vi kunne finne oss i her til lands også.

I Tromsø satte Hurtigruten en ubehagelig standard ved at ledelsen der ikke tok de tiltakene en kunne forvente av et ansvarlig selskap. Smitten ganger sytti fikk gå i land og utsatte drosjesjåfører for viruset slik at mange av dem nå må i karantene. Et negativt lærestykke. Ubehagelig og trist det hele, men der stopper det også.

Vi må egentlig lære oss til å leve med at en kan bli smittet, selv om en absolutt bør holde seg til rådene fra smittevernet. Dessuten gjør man feil, noe de fleste av oss kan bevitne.

Pandemi som dette er ikke et engangstilfelle. Det har vi hatt før, og det vil komme igjen. Noe som bare er nok en grunn til å se litt større på det.

Antall liv som har gått tapt her til lands, er nå lavt.. Det sørger et oppegående helsevesen for. En vanlig influensaepidemi tar omtrent 900 liv hvert eneste år. I dag er influensaen nesten borte og færre folk dør av symptomer som ligner på virussmitte. Sikkert på grunn av de omfattende smitterådene fra myndighetene.

Derfor bør folk tenke seg godt om før de signaliserer i meningsmålinger om behovet for å stenge alt ned igjen. Ikke tvil om at dette har minst to sider, siden veien tilbake til det «normale» antakelig bare blir vanskeligere med en total nedstenging.

Om noen måneder kommer kanskje en vaksine som man venter skal ta knekken på pandemien. Det vet vi lite om når det kommer til stykket.

Kjemi og vaksine er bra i dette tilfellet, om det kan hjelpe, men det er ikke der det mest ødeleggende støtet mot viruset befinner seg. Det ligger heller i vår måte å samhandle på. Viruset er her og vil sannsynligvis blusse opp innimellom enkelte steder i flere år fremover. Vi må derfor i lang tid holde oss med myndigheter som håndterer det på en fornuftig måte.

Det aller viktigste er hvordan vi omgås situasjonen vi er i. Vi må alltid vaske hender og holde en viss avstand. Vi må teste oss hvis vi merker at noe er galt. Våre eldre må vi skjerme for smitte. En går ikke på sykehjemmet og besøker besteforeldre om en er smittesyk til vanlig heller?

Når alt kommer til alt er egentlig koronaen en positiv hendelse som vi trengte. Den gjorde at vi måtte lære oss å leve i et samfunn som stadig er under angrep fra virus, eller noe annet vi ikke setter pris på. La oss heller se på smitten som en fullskala øvelse på det som engang kan komme.

Derfor nytter det ikke å bare rope på nedstenging av landet og skjelle ut unge mennesker som lever livene sine på den måten de kan best.

Vi er blitt mange på jorden nå. Planeten må kanskje beskytte seg mot oss på en eller annen måte. Få vet noe sikkert her.

Sikkert er det imidlertid at de som først lærer å beskytte seg naturlig mot sykdommen i daglig omgang er de som kommer til å leve lengst her på kloden.