Kunne du tenke deg 181 prosent stilling?

Skal jobben som fastlege være attraktiv, må de gis mer kontroll over egen arbeidstid. Den store arbeidsbelastningen svekker både legevakten og fastlegeordningen.

  Foto: Gorm Kallestad

meninger

Hva er egentlig en full arbeidsuke? 37,5 timer? 70 timer? 130 timer?

Fastleger som deltar i legevakt jobber i snitt 68-timersuke. Noen leger har av vektige grunner fritak fra legevakt, disse jobber i snitt 50-timersuke. I de minste kommunene er arbeidspresset enda høyere, ti prosent av fastlegene jobber hele 128 timer i uken. Ikke all legevakt er tilstedevakt, men legen skal uansett kunne rykke ut på svært kort varsel, noe som legger store begrensninger på hva en kan gjøre og hvor en kan oppholde seg under vakten.

Selv om fastlegen din har vakt blir altså ikke annet fastlegearbeid redusert og selv om fastlegen din ikke går vakt jobber den altså langt over normalarbeidstid. Fastlegene er dobbeltarbeidende. Arbeidet på dagtid har også økt. Spesielt etter innføring av samhandlingsreformen har bunken med arbeidsoppgaver skutt i været.

Imidlertid er det nok riktig at mange av oppgavene forblir på fastlegekontoret, men da trenger vi flere fastleger, både til å ivareta dagjobben, og legevakt på kveld og helg. Dagens fastleger, fastlegekontor og legevakter er ikke rustet til å ivareta den økte arbeidsmengden. Hvordan kommer vi oss ut av denne floken? Hvordan sikrer vi at pasienten møter en opplagt lege, både på fastlegekontoret og på legevakten.

Legeforeningen mener vi må se på fastlegenes samlede arbeidsbelastning – både på kontoret og på legevakt. Skal jobben som fastlege være attraktiv, må de gis mer kontroll over egen arbeidstid. Den store arbeidsbelastningen svekker både legevakten og fastlegeordningen. For å redusere arbeidsbelastningen trengs flere fastleger. Da må rammevilkår for fastlegene som allerede er i ordningen bedres.

Det legges til rette for strukturerte utdanningsløp (ALIS-avtaler), de næringsdrivende må få betingelser til å kunne redusere sine pasientlister, og distriktslegene må kunne redusere sin legevaktbelastning. Regjerningens handlingsplan vil ikke være nok til å løse fastlegekrisen, til det er det lagt altfor lite økonomi inn i planen, og handlingsplanen har ingen løsninger på utfordringene i legevakt.

I Troms har flere kommuner allerede skjønt at gode tiltak er nødvendig.

I Storfjord/Balsfjord for eksempel er legene svært delaktig i drift og planlegging. De har en arbeidsmodell der legene har tre kontordager med konsultasjoner, mens annet kontorarbeid er det valgfritt når og hvor man gjør. De har i utgangspunktet 12-delt vakt, men har også eksterne vaktleger tilgjengelig slik at vaktbelastningen kan bli 1 vakt per måned for de som ønsker det. Denne arbeidsmodellen har kun vært mulig etter ansettelse av flere fastleger som har kortere pasientlister enn før. Dette har gjort at legene i Balsfjord/Storfjord nå i snitt jobber 40 timer i uka. Slik er det ikke i alle kommuner. I mange kommuner er det tre eller fire leger som deler på legevaktene.

I Kåfjord kommune er det tredelt legevakt som gir en gjennomsnittlig arbeidstid på 89 timer i uka.I legevakt deltar det to fastleger og 1 LIS1-lege. LIS1 krever bakvakt. Det er ansatt en tredje fastlege, som er unntatt legevaktsarbeid grunnet høy alder (72 år). Legene med legevakt i Kåfjord har dermed en gjennomsnittlig arbeidstid på 89 timer i uka, og da er ikke bakvaktfunksjon tatt med. I Kåfjord kommune har kommuneoverlege i gjennomsnitt 90 timers aktiv arbeidsuke, inklusive legevaktsarbeid.

Tar man også med bakvaktsarbeid, utgjør dette ca 108 timer arbeid per uke. Som bakvakt har man ikke utrykningsplikt, men man skal være tilgjengelig for veiledning og råd per telefon, som begrenser utfoldelse innenfor dekning og i nærheten å bistå ved behov. Kommuneoverlegen har også i kraft av sin stilling betydelig andre arbeidsoppgaver innenfor fagområdet samfunnsmedisin, samt driftsledelse. Dette er inkludert i antall arbeidstimer.

Våren 2020 har blant annet vist kommuneoverlegens funksjon og alle dens funksjoner den innehar, og illustreres av at vedkommende fra tiden 01.01.20 til ferieavvikling medio juli kun hadde tre hele fridager, vi snakker en periode på over seks måneder. Fastlege 2 arbeider i gjennomsnitt 88 timer per uke inklusive legevaktsarbeid. Tredje fastlege arbeider ca 50 timers arbeidsuke, denne deltar ikke i legevaktsarbeid.

Planlagt legevaktsarbeid fører ALLTID til brudd på arbeidsmiljøloven. Vanlig fastlegearbeid faller på ca 50-60 timer per uke, i tillegg arbeider HVER legevaktslege i gjennomsnitt 7-14 dager legevakt i måneden, altså 168 - 336 timer legevaktarbeid per måned utenfor kontortid, som tillegg til fastlegearbeidet. Det er ikke flere leger å fordele arbeidet på, og arbeidsmengden oppleves stadig økende. Med kun tre fastleger og én LIS1-lege, der det kun er tre leger som deler på legevakt er kommunen svært sårbar for fravær grunnet kurs, veiledning og eventuell sykefravær. Kåfjord kommune har hatt en stabil legedekning over lang tid, men dette er ikke en bærekraftig ordning for kommunen i årene fremover.

I Kvænangen har legene firedelt legevakt som gir en gjennomsnittlig arbeid på 81 timer per uke. Kvænangen er en av mange kommuner i Troms og Finnmark som her firedelt vakt, og det følgende er helt standard i kommuner med 2.000 innbyggere eller mindre. I firedelt vakt jobber legene full arbeidsuke på dagtid, og deler i tillegg resten av uka mellom seg. Når man har jobbhelg, har man 12 dager på rad uten fridager. I denne perioden har legen ikke bare 12 dager på rad på jobb, men i perioden har man til sammen fem ddøgn med vakt kontinuerlig.

Etter fri påfølgende helg, er det ny full arbeidsuke- med ny døgnvakt. Etter 19 dager har man dermed hatt seks døgnvakter, og kun to dager fri! Den gjennomsnittlige arbeidstiden blir 81 timer per uke, og det er noe som ikke legene i firedelt vakt kan velge seg bort fra. Ingen andre yrkesgrupper i Norge er tvunget til å jobbe 25 dager i måneden, og aldri oppnå mer enn seks fridager i måneden.

I tillegg til at vaktbelastningen er enorm, er det også svært belastende å vite at man som lege kan bli stående alene i alvorlige situasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag, trafikkulykker og knusningsskader dersom ambulansebilen er på tur til eller fra sykehuset- som ofte er langt borte. Befolkningen vet i de aller fleste tilfeller ikke engang at kommunene har en nærmeste fraværende akuttberedskap i lange perioder. Alle innbyggere har krav på uthvilte leger og en fungerende akuttberedskap.


Fastlegen i Tromsø svarte følgende på Fastlegeundersøkelsen fra mars 2018:

OPPLEVD ARBEIDSBELASTNING:

94 prosent sier de ikke har kapasitet til å påta seg flere arbeidsoppgaver.

97 prosent sier at 8 timers arbeidsdag ikke strekker til for å utføre arbeidet som fastlege.

58 prosent har i løpet av de siste seks måneder tenkt på å slutte på grunn av arbeidspress.

48 prosent vil ikke være fastlege om fem år gitt dagens situasjon.

FASTLEGERS HELSE:

90 prosent opplever jevnlig negativt stress i løpet av arbeidsdagen.

58 prosent opplever at jobben går utover egen helse.

74 prosent opplever det som vanskelig å forene jobb og privatliv.

76 prosent sier de ikke kan være kortvarig syk eller hjemme med sykt barn uten at det gir vesentlig økonomisk bekymring.


Svarene er uavhengig av kjønn og erfaring som fastlege. Pasienter i by og land fortjener å bli møtt av en lege med tid og overskudd både på legevakten og på fastlegekontoret. Fastlegene må få tid til kjerneoppgaven – nemlig å ivareta sine listepasienter. Legevakt må prioriteres, ikke kun være en ekstrajobb for allerede overarbeidede fastleger.

Den store arbeidsbelastningen svekker både legevakten og fastlegeordningen. Vårt mål er at landets legevakter og fastlegekontor skal være attraktive arbeidsplasser og sikre pasientenes behov for hjelp og trygghet. Pasientene fortjener å møte en opplagt lege, både på fastlegekontoret og på legevakten.