Senterpartiet på Fylkestinget i Troms og Finnmark tok denne uka initiativ til en uttalelse om organisering av lensmannsdistrikt i forbindelse med den prosessen som Politimesteren i Troms har igangsatt, og som ordførerne i Midt-Troms advarer mot. Uttalelsen ble enstemmig vedtatt i fylkestinget den 9.10.20.

Senterpartiet deler ordførerne i Midt-Troms sin bekymring for at Politimesteren i Troms nå tar nok et steg i retning økt sentralisering og sammenslåing av lensmannsdistrikt. Dette handler om å ivareta folks trygghet i hele fylket. De prosessene som politimesteren har satt i gang kan føre til det motsatte.

Fylkestinget i Troms og Finnmark vedtok følgende uttalelse:

Fylkestinget i Troms og Finnmark er sterkt bekymret for de omfattende prosessene Politimesteren i Troms har satt i gang knyttet til organisering av lensmannsmannsdistrikt i Troms. Fylkestinget har merket seg at flere ordførere overfor politimesteren har uttrykt sterk misnøye med at kommunene ikke blir tilstrekkelig involvert i disse omfattende prosessene.

Kommunene i Troms var i 2016 sterkt involvert i politireformen. Kommunene deltok aktivt i arbeidet med å etablere politidistriktets nye geografiske struktur. Det ble en omforent løsning, hvor man reduserte fra elleve til tre lensmannsdistrikter. Salangen og Dyrøy kommuner klaget til Justisdepartementet på nedleggelsen av Salangen lensmannskontor, men fikk ikke medhold.

En sto da igjen med Nord-Troms, Midt-Troms og Finnsnes lensmannsdistrikt, samt Tromsø- og Harstad politistasjonsdistrikt. Denne organiseringen ble endelig besluttet av Politidirektoratet i januar 2017.

For kommunene var viktige forutsetninger for denne løsningen at politiet skulle sørge for helkontinuerlig aktiv polititjeneste til innbyggerne i hele politidistriktet. Videre vektla både kommunene og politiet at forebyggende arbeide blant barn og unge skulle være prioritert i hele politidistriktet.

Politimesteren i Troms har orientert kommunene om store budsjettutfordringer, der det må tas betydelige nedtrekk. Beløpet skal være stigende og for 2024 opplyst å utgjøre mer enn 43 millioner kroner.

I forbindelse med dette arbeidet har politidistriktet nedsatt flere arbeidsgrupper som har fått i oppgave å foreslå nedtrekk og bemanningsreduksjoner. Blant annet blir det vurdert om det overfor Politidirektoratet skal foreslås ytterligere sammenslåinger av lensmannsdistriktene og politistasjonsdistriktene. Videre pågår det en egen prosess der det vurderes å foreslå en felles namsfogd for hele politidistriktet. Dette besluttes eventuelt også av Politidirektoratet.

Fylkestinget har merket seg at flere ordførere overfor politimesteren har uttrykt sterk misnøye med at kommunene ikke blir tilstrekkelig involvert i disse omfattende prosessene. Videre er det for kommunene all grunn til å frykte at det fremtidige politi-tilbudet, særlig i lensmannsdistriktene, kan bli betydelig svekket. Nasjonalt ser man at også politiet i betydelig grad sentraliseres.

I den forbindelse vil fylkestinget vise til politimeldingen, som ligger til behandling i Stortinget. Her påpeker regjeringen «at den videre styrkingen av politiet skal skje i distriktene, blant annet gjennom å styrke geografiske driftsenheter, som organiserer lensmannskontorene og politistasjoner, mer enn enheter som ivaretar fellesoppgaver på politidistriktsnivå i årene som kommer.»

Fylkestinget i Troms og Finnmark forutsetter og legger til grunn at Justisdepartementet og Politidirektoratet sørger for at politimesteren i Troms ikke starter nedtrapping av polititilbudet i en tid der statsminister og justisminister opplyser at politiet fremover skal styrkes i distriktene.

Denne situasjonen er sammenfallende med det som også oppleves i Finnmark med at politireformen ikke har klart å oppfylle reformens intensjon og lovnad. Situasjonen beskrives som lite tilfredsstillende for store deler av befolkningen i Finnmark. Det har ført til at flere lensmannskontorer er svekket med færre operative politifolk, de er flyttet til de større enheter i politidistriktet.