Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen prøver i et innlegg på NRK Ytring den 28. oktober å mane til stolthet og entusiasme rundt oppdrettslaks, slik franskmennene er stolte av sin ost og vin. Han mener vi har en uberettiget «inngrodd skepsis» til laksenæringen. Innsigelsene mot oppdrett er ikke fordommer, de er faktabaserte. Dagens driftsform har konsekvenser for miljøet som ingen bør være stolte over.

For at noe skal kunne kalles bærekraftig skal naturressursene verken brukes opp eller endres varig. Når oppdrett i åpne merder er hovedgrunnen til at hele 49 prosent av norske sjøørretbestander er klassifisert til å være i «dårlig» eller «svært dårlig» forfatning, kan ikke Ingebrigtsen hevde at norsk oppdrett er bærekraftig.

Tiltak mot sur nedbør og parasitten gyro har gitt god effekt på villaksen. Samtidig slipper oppdrettsbransjen ut en milliard lakseluslarver i norske fjorder hver uke. Dette er hovedgrunnen til at andelen sunne villaksbestander har gått ned fra 63 prosent til 53 prosent de siste tre årene. Rundt en tredel av norske villaksbestander har høy genetisk innblanding fra oppdrettslaks, som fører til redusert produksjon og levedyktighet. I 2019 rømte det rekordhøye 290.000 laks fra de skjøre, åpne merdene. Selv om gjenfangsten var høyere enn tidligere år (39 prosent), kan ikke dette fortsette.

Det ble fanget 18 millioner leppefisk i fjor, til bruk (og kast) i norske oppdrettsmerder, en praksis Havforskningsinstituttet mener vi må forvente uønskede miljøkonsekvenser av.

Ingebrigtsen trekker fram viktigheten av å bygge videre på de gode næringene. Men hva med fiskeriene, som blir redusert fordi oppdrettsanlegg legges i gode gyte- og fiskeområder?

Heldigvis sier fiskeri- og sjømatministeren at det må satses mer på miljø og klima. Naturvernforbundet mener miljøproblemene langt på vei kan løses ved å flytte produksjonen inn i utslippsfrie anlegg, noe statsråden så ut til å være enig med i oss under Dagsnytt 18-sendingen 22. oktober. Men næringa trenger drahjelp, og her har Ingebrigtsen en virkelig god sjanse til å skape arbeidsplasser og et nytt norsk teknologieventyr. Med enkle politiske grep kan den utslippsfrie teknologien gjøres så attraktiv at næringa ikke har råd til å la være.

Det må settes strengere krav til utslippsfri drift, og konsesjoner til oppdrett i utslippsfrie merder må bli så billige at investeringen lønner seg.