Etter å ha lest Gunnhild Johansen i begge avisene 21. august 2020 og påfølgende artikkel 25. august 2020 av Gunnar Pedersen og 26. august 2020 av Audun Henriksen, samt all dokumentasjon fra «Ramfjord gruppen for østre trasé», er det meget naturlig for meg å spørre om posisjonen sin velgermasse ble ivaretatt ved stemmegivningen den 26. august 2020 i kommunestyret med skifte til ny trase for innfartsvegen gjennom Ramfjord til Tromsø?

Tydeligvis ja siden resultatet dessverre ble slik det ble. Med denne informasjonsflyten skulle man jo forvente at østre trasé ble beholdt. Men nei, selv om politikerne var invitert på en busstur langs traséene for å både se og bli informert i detalj om hvor dette kan føre hen. Politikerne kunne få svar på alt som er verdt å vite da det var med folk i bussen som er rene E8-leksikon i saken.

Om politikerne var redd for Statens vegvesen avdeling nord sin selvoppnevnte redaktør vites ikke, men er det grunn til å anta at frykten blant vestre-vridde politikere var store og de ikke turte å være med på turen? Er det blitt slik at politikerne er fullstendig fritatt for ansvar? I så fall, er det rart at vi har politikerforakt?

Et viktig moment som må understrekes overfor alle involverte, er at vestre E8 knapt er en halv løsning. All trafikk fra og til vei 91, mot Breivikeidet fergeleie, vil for all fremtid gå på gamle E8 fra Leirbakken til Breivikeidet. Veien går forbi Ramfjord skole og all nåværende og fremtidig bebyggelse på denne strekningen. Hvordan har vestre E8-tilhengere tenkt å løse dette problemet?

Veien er europavei (E8) og ikke en bygdevei, vil jeg påpeke. Konklusjon: Det savnes et helhetlig tankesett i dette prosjektet! Høyres Erlend Svardal Bøe fra Florø (Svardal), han har gått politikerskolen i partiet, og han er nå overført til Tromsø. Han var en av dem som fremførte i kommunestyret følgende utsagn: «Jeg er for øst, men vil stemme for vestre alternativ».

Han er faktisk mannen som før kommunevalget rev løs den vestre lavinen vi nå står ansikt til ansikt med. Resonnementet hans var noe i retning av følgende: «Mens prosjekter får tilført penger og blir gjennomført andre steder, sitter vi her og krangler og får ikke gjennomført noe som helst». Da var det med andre ord bedre at vi ble enige.

Hva vi ble enige om, var ikke fullt så viktig! Han ivrer i mediene og internt i partiet at han skal bli Høyres representant på Stortinget. Tenk deg tanken at Erlend Svardal Bøe fra Stortingets talestol sier at han er for at jernbanen føres videre nordover, men vil stemme imot?

Så fikk vi besøk av samferdselsministeren, han innkalte den vestre-vridde "menighetseliten» som fikk tilgang, mens han/de styrer unna all kontakt med dem som representerer grasrota i denne saken, derfor ser det ikke spesielt lyst ut for at demokratiet skal fungere fremover.

Når til og med politikere lenger nord i fylket (Nord- Troms/Finnmark!) sliter med å se den klare sammenhengen mellom Ullsfjordforbindelsen, Tindtunnelen og vei på østsida, ja da er det vel heller ikke så rart at den menige mann og kvinne ikke engasjerer seg mer enn de gjør. Politikere og byråkrater har m.a.o. lett spill.

Valget mellom et stykke bygdevei i stedet for en total trafikkløsning for hele Tromsø-regionen ble herved stoppet i kommunestyret. Dette til tross for at politikerne burde ha brukt den informasjonen som var tilgjengelig for å se helheten i prosjektet.

Vel, da er det vel bare å være tilskuer til Statens vegvesen som nå får seks bruer å øve seg på! Øvelse gjør mester til slutt?