Debatt:

Er korttidsplassene i Lakselvbukt en hemsko for administrasjon i Tromsø?

Vi vil aldri klare å få likt helsetilbud, og det bør heller aldri være et mål i seg selv. La oss heller heie på dem som får det til, at brukerne trives og har det bra og at vi legger til rette for gode tjenester uansett hvor du bor.

Mari-Ann Benonisen, tidligere avdelingsleder og ansatt ved Lakselvbukt bo- og servicesenter og politiker og folkevalgt i Tromsø kommune (Ap). 

meninger

Viser til iTromsø sin nettartikkel 15.11.20 om å legge ned korttidsplassene i Lakselvbukt.

År etter år blir de fire korttidsplassene i Lakselvbukt foreslått nedlagt. Hva er det som gjør at administrasjon i Tromsø kommune ikke ser verdien av korttidsplassene i Lakselvbukt?

Tidligere har det vært påstått at det er svært dyrt å drifte korttidsplassene i Lakselvbukt. Ulike beløp har blitt brukt, alt fra at en vil spare 1,9 millioner til 4 millioner. Etter det jeg kjenner til vil kommunen spare i underkant av ett årsverk ved å legge ned plassene, altså rundt 500.000 kroner. Hvordan kan regnestykkene bli så ulike?

Jeg har jobbet som avdelingsleder ved senteret i 12 år, men har p.t. permisjon fra stillingen frem til 2023. Erfaringsmessig har ingen brukere av tjenesten, pensjonistforeningen, utviklingslag eller pårørende vært delaktig i nedleggingsprosessene. Det syns jeg er sterkt beklagelig.

For mange brukere av helse- og omsorgstjenester er det faktisk utenkelig å flytte til byen, spesielt når helsa svikter. Det å få være i kjente omgivelser gir en trygghet for både brukere og pårørende. Plassene ved Lakselvbukt bo - og servicesenter blir brukt som avlastningsopphold, til utskrivningsklare pasienter, «langtidsplass», kartleggingsopphold, som beredskapsplass når det er skredfare i Holmbuktura m.m. Senteret har altså en stor nytteverdi for Tromsø kommune.

Seksjonsleder Roar Evjen sier i innlegget at det er lang kjørevei til Lakselvbukt. Ja, den kjøreveien er så lang at de aller fleste i helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune aldri har vært i Lakselvbukt. Så spørsmålet blir: Hvem sitter så med fasiten for hva innbyggerne og tjenestemottakere i Lakselvbukt er best tjent med?

En nedleggelse vil få alvorlige konsekvenser. Ved å legge ned et tjenestetilbud, er det lett å foreslå å legge ned noe annet neste år. Det kan føre til en gradvis pulverisering av tilbud, og til slutt står vi kanskje igjen med et tomt bygg. Det er en slik utvikling vi må stoppe, før det er for sent.

I avisartikkelen sier seksjonsleder at det er vanskelig å få stillinger besatt i Lakselvbukt. Det å hele tiden være nedleggingstrua er kanskje ikke det beste rekrutteringstiltaket. For hvilken garanti har ansatte for om det er jobb til dem til neste år? Derfor vedtok kommunestyret i sak 068/19, punkt 8, følgende verbalforslag; «Tromsø kommune må sette i gang en prosess for å finne en bærekraftig driftsform for bo- og servicesentrene i distriktet som sikrer at vi møter fremtidens utforminger». Dette vedtaket er en klar bestilling fra kommunestyret. Hva er gjort siden da?

Hovedargumentasjon for nedleggelse i dag, er at det skal være likt helsetilbud i distriktet. Argumentasjon om at det er dyrt er fjernet. Jeg har sittet i kommunestyre som folkevalgt siden 2015, og det at Tromsø kommune har som mål at det skal være like helsetjenester i distrikts-Tromsø, er helt nytt for meg. Det at Sjursnes har lagt ned sine tre korttidsplasser handlet aldri om at helsetilbudet skulle være likt i distrikts-Tromsø. Det handlet rett og slett om at det var mangel på ansatte, og mangel på kompetanse.

Dersom det er viktig at tilbudet i distriktet skal være likt, foreslår jeg at vi gjenåpner korttidsplassene på Sjursnes, så lenge kompetansen er på plass. Med Lakselvbukt sine fire korttidsplasser og Sjursnes sine tre korttidsplasser, totalt syv plasser, er det eksakt like mange plasser som det kommunen etterspør i sitt anbud.

Men vi vil aldri klare å få likt helsetilbud, og det bør heller aldri være et mål i seg selv. La oss heller heie på dem som får det til, at brukerne trives og har det bra og at vi legger til rette for gode tjenester uansett hvor du bor. Som lokalpolitiker vil jeg jobbe for at det skal være gode velferdstilbud, nært der folk bor. Det er også i tråd med det største distriktsløftet til Arbeiderpartiet siden 1970 – tallet. BY OG LAND – HAND I HAND.