Jeg hadde bestemt meg, ja sverget på, at jeg ikke skulle skrive to ord mer om østre eller vestre trasé gjennom Ramfjorden. Men Kjell Sundfærs innlegg i byens aviser nylig trigget meg, eller slo an en gnist, til likevel å gi mitt besyv.

For jeg er så enig: Vestre trasé er fortidens løsning, mens østre trasé er fremtiden. Vestre trasé er for oss som bare kjøretur, gjerne langs gammelveien nede ved sjøen, for vi skal bare til Vollan for å drikke kaffe. For avvekslingens skyld, og vi har «gò tì».

Jeg mener vestre trasé ble tvunget igjennom av Statens vegvesen. Og ofte med ei falleferdig bru, for å sitere Halvdan Sivertsen. Østre alternativ, med tunnel gjennom fjellet som korresponderer med Tromsøysundtunellen godt nord for sentrum av Tromsdalen er tingen. Dette alternativ passer også best til neste trekk i utviklingen, nemlig fergefri forbindelse over Ullsfjorden til Lyngseidet.

Vi som har «gò tì» står gjerne i kø nedenfor Ishavskatedalen, etter først å ha kranglet oss gjennom et stadig voksende sentrum i Tromsdalen. For vi har bare vært på Vollan å drukket kaffe. De som har tidspress, schedule og agenda trenger østre alternativ, gjennom nye tunneler og inn til Tromsøya. Hva var vel Tromsø by uten veitunnelene og parkeringsanlegget i fjellet? Byen ligger nå der den ligger, og selv ikke Leningrad kunne flyttes ifølge Stalin.

Dette har vært diskutert opp og i mente men vi ser ut til å være like langt. Vi ser ut til å ende med, det Kjell Sundfær betegner som «en oppgradert bygdevei» gjennom vestsiden av Ramfjorden. Slagordet bør være: Østre alternativ, for fremtiden!

Er det også grunn til å granske stemmegivningen i kommunestyret? Gikk alt rett for seg? Er det for sent å snu, selv om man erkjenner å ha valgt feil?