Forrige uke meldte den europeiske sentralbanken (ECB) at de vil begrense bankenes mulighet til å betale utbytte også etter regnskapsåret 2020. For øvrige europeiske banker kan dette være et fornuftig grep. For norske banker er situasjonen en helt annen.
Det er vel dokumentert fra analytikere, kredittvurderingsbyråer og andre objektive parter at norske banker er blant verdens mest lønnsomme og solide, og at norske sparebanker er blant de mest solide og minst risikable av norske banker.
Den globale pandemien har vært en stor påkjenning for myndigheter, bedrifter og privatpersoner over hele verden. Internasjonal økonomi har i nyere tid ikke opplevd en lignende situasjon, og det er fortsatt ikke over selv om vi nå ser lyset i enden av tunnelen. Når vaksinene rulles ut i løpet av første halvår 2021 er det mye som tyder på at verdensøkonomien raskt vil komme på beina igjen. Det er imidlertid ikke slik at alt vil være som før. Pandemien vil ha langsiktige effekter, og det er grunn til å tro at mange bedrifter vil gå over ende.
Norge står på mange måter i en særstilling. Vi hadde ved inngangen til krisen en av verdens mest solide økonomier, med svært lav arbeidsledighet og god vekst. Norske myndigheter og den norske befolkningen har håndtert pandemien på en god måte, og Norge er blant de land i OECD med lavest smittetall og minst negativ konsekvens for økonomien. Antallet konkurser har her i landet faktisk vært lavere i 2020 enn i et normalår.
Norske banker har gjennom 2020 tatt høyde for mulig økte tap med betydelig økte tapsavsetninger. I tillegg er norske banker langt bedre kapitalisert enn tradisjonelle europeiske banker, med kapitaldekning og tapsabsorberende evne betydelig over regulatoriske krav. I tillegg er lønnsomheten i norske banker vesentlig høyere, noe som gir et bedre utgangspunkt for å absorbere tap også gjennom løpende overskudd. Gjennom bankkrisen på 90-tallet, finanskrisen i 2008–2009 og oljekrisen i 2014–2015 har norske banker lært mye og styrket både risikostyring, soliditet, likviditet og lønnsomhet. Dette både som følge av økte interne- og regulatoriske krav. Vi er med andre ord godt rustet for kriser som dette.
Situasjonen ute i Europa er en helt annen enn i Norge. Europa har betydelig mer smitte og større negative økonomiske konsekvenser i økonomier som fra før var langt svakere enn den norske. Mange europeiske banker har helt siden finanskrisen slitt med lav lønnsomhet og svak soliditet. På denne bakgrunn har ECB i 2020 lagt sterke begrensninger på betaling av utbytte. For første del av 2021 foreslås dette myket noe opp, men fortsatt foreslås meget inngripende tiltak. Følger Norge anbefalingene fra ECB vil våre banker i praksis ikke ha mulighet til å dele ut utbytte våren 2021. Begrunnelsen til ECB er imidlertid til å forstå; Europeiske banker kan behøve denne kapitalen gitt den store usikkerheten i europeisk økonomi.
Norge er selvsagt ikke upåvirket av det som skjer rundt oss. Det er slik vi vurderer det likevel ikke hensiktsmessig at norske banker underlegges de samme restriksjonene som europeiske banker, selv om Finanstilsynet allerede har uttalt at «bankenes overskuddsdisponering bør følge anbefalingene fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA).»
Sparebank1 Nord-Norge har i likhet med mange norske sparebanker utstedt egenkapitalbevis. Gjennom disse har både private og institusjonelle investorer investert i vår bank. Mange har valgt å investere i en sparebank nettopp fordi sparebanker ansees å ha (relativt sett) lav risiko, og løpende avkastning gjennom utbyttebetalinger. Det løpende utbyttet er således med på å finansiere både pensjoner og betaling av formuesskatt. Samtidig sørger det for å bidra med løpende avkastning til porteføljer som har plassert midler i oppstartsselskaper som ikke klarer å generere avkastning de første årene. Således er utbyttet med på å «smøre» økonomien og sørge for at opptjente midler reinvesteres for ytterligere verdiskaping.
Et annet svært viktig poeng med løpende utbytte fra sparebankene er det såkalte samfunnsutbyttet. Norske sparebanker er eid i fellesskap mellom egenkapitalbeviseierne og samfunnet. Når sparebankene betaler utbytte får samfunnet sin del av dette. I Koronaåret 2020 har samfunnsutbyttet fra bankene hatt spesielt stor effekt, fordi mange lag, foreninger og kulturnæringen har vært svært hardt rammet av pandemien. I Sparebank1 Nord-Norge har vi i 2020 alene bidratt med 465 millioner. kroner til samfunnet. Gjennom ulike tiltak finansiert av samfunnsutbyttet har vi og de andre sparebankene dermed bidratt til å holde liv i den frivillige sektoren, og bidratt til regional utvikling i Norge. Dersom Norge nå følger ECBs anbefaling for 2021, vil frivilligheten og viktig regional samfunnsutvikling få svi.
Det er derfor vår klare oppfordring til norske myndigheter at man i de vurderinger man nå skal gjøre ser hele bildet. Norske myndigheter må ta innover seg at norske sparebanker og norsk økonomi er solid, og bør overlate til den enkelte banks styrende organer å vurdere hva som er et forsvarlig utbyttenivå. Bare slik kan man sikre helhetlige hensyn til både investorer, kunder, lokalsamfunn og frivillig sektor over hele landet.