Dette innlegget er et svar på en lederartikkel publisert 28. desember.
Før jul sendte Arktisk Filharmoni en søknad til Kulturdepartementet om at det planlagte konserthuset i Tromsø skal få status som nasjonalt kulturbygg. Les mer om planene her.
Det vil i så fall utløse en statlig støtte på inntil en tredel av byggesummen. Prosjektet har bred politisk støtte i Tromsø, og er initiert med bakgrunn i en interpellasjon frontet av Arbeiderpartiet og Venstre i kommunestyremøtet 18. februar 2017. Den sterke og brede politiske støtten har prosjektet heldigvis fortsatt.
Det betyr selvsagt ikke at andre ikke skal få se på prosjektet med kritiske øyne, ikke minst fordi vi da får en mulighet til å oppklare misforståelser, argumentere for prosjektet og kanskje få verdifulle innspill til den videre prosessen.
Avisa skriver at kommunen må betale de to tredelene av byggesummen som ikke finansieres av staten under forutsetning av at huset får status som nasjonalt kulturbygg. Det er ikke riktig.
Hvilken driftsmodell som blir valgt vil bli avklart politisk på et senere tidspunkt. Prosjektet er foreslått finansiert og gjennomført som et offentlig/privat-samarbeid (OPS) hvor Eiendomsspar AS skal stå for realiseringen av bygget. Basert på prinsippene i modellen, vil Eiendomsspar også stå som eier når bygget er ferdig oppført.
I planene foreligger det ulike modeller for driften av konserthuset. Det mest aktuelle er at det opprettes et driftsselskap, som kan eies av kommunen/Arktisk Filharmoni eller av Eiendomsspar, eventuelt i en kombinasjon. Det finnes også ikke ubetydelige inntektsmuligheter fra kommersiell drift, som konsertvirksomhet og kurs- og konferansevirksomhet.
iTromsø uttrykker også bekymring for overskridelser. Med Eiendomsspar som utbygger, vil selskapet bære all risiko knyttet til oppføring av bygget. Her vil Arktisk Filharmoni være betydelig leietaker, som i dagens Tromsø Kulturhus. Tromsø kommunes bidrag til det nye konserthuset er anslått å være på samme nivå som dagens bidrag til Tromsø Kulturhus.
Tromsø trenger et konserthus på linje med Bodø og en rekke andre norske byer det er naturlig å sammenligne seg med, for eksempel Kristiansand, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Et nytt konserthus med en storsal på 1200 seter åpner opp for nye muligheter og tilbud, som for eksempel større nasjonale og internasjonale artister. Ikke minst vil vi kunne høste mange synergier med resten av kulturkvartalet.
Stormen konserthus har vært en viktig tilvekst for orkesteret i Bodø, for byens øvrige kulturliv og ikke minst for byutvikling. Ved etablering av et nytt konserthus i Tromsø, er det høyst sannsynlig at effekten blir minst like stor hos oss.
Jeg mener at publikum i Tromsø skal få tilbud om de samme kulturopplevelsene som befolkningen i andre deler av landet får. Synergieffektene er dessuten mange:
Sammen med det nye universitetsmuseet, Framsenteret, Kunstakademiet, Hålogaland Teater (HT), Polaria og Tromsø kunstforening, vil denne delen av byen bli et nytt og viktig tyngdepunkt – med kunst, kultur, forskning, utdanning og formidling.
Allerede i 2018 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Mack Øst AS (Eiendomsspar), UiT – Norges arktiske universitet og Arktisk Filharmoni for å realisere lokaler til Musikkonservatoriet og orkesteret. Musikalsk vil en mulig flytting av musikkonservatoriet til Mack Øst, i tilknytning til konserthuset og Arktisk Filharmoni, kunne føre til fantastiske synergieffekter – både for orkesteret og studentene ved konservatoriet.
For HT vil konserthuset kunne gi nye muligheter til å fremføre musikkteater for mange flere samtidig – og med orkestergrav for musikerne.
Flere store artister innenfor ulike former for populærmusikk vil legge turen til Tromsø og Nord-Norge dersom byen har en sal som tar 1200 publikummere.
Tromsø har også behov for større kapasitet for store konferanser, og prosjektet vil dekke et stort hull i etterspørselen.
Jeg har lyst til å avslutte med at vi selvsagt ønsker debatt om byutvikling og kultursatsinga i Tromsø. Ved valg av samarbeidspartnere, ved modellvalg for realisering av prosjektet og drift har en i prosjektet hele tiden lett etter løsninger som best mulig ivaretar interessene for Tromsø kommunes totale situasjon.
Prosjektet er basert på og kvalitetssikret med erfaringene fra Bodø, Stavanger og Kristiansand. Det er i tillegg gjort en juridisk vurdering for at prosjektet ikke skal utfordre offentlige anbudsregler og statsstøtteregelverket.
Som Nord-Norges største by, arktisk hovedstad og kulturby bør vi ønske slike initiativ velkommen og for én gangs skyld samle oss rundt et så stort og bra prosjekt. Det fortjener Tromsø og resten av landsdelen.